Werner von Siemens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Werner von Siemens

Ernst Werner von Siemens (født 13. desember 1816, død 6. desember 1892) var en tysk oppfinner og industrimann.

Siemens hadde ikke råd til et teknisk studium, da han etter sine foreldres tidlige død måtte forsørge sine yngre søsken. Han ble artillerioffiser, men var også virksom som oppfinner. Han oppfant en ny og forbedret telegraf og grunnla i 1847 sammen med Johann Georg Halske firmaet Telegraphenanstalt von Siemens & Halske AG i Berlin. Dette ble senere giganten Siemens AG. Mellom 1852 og 1855 bygget de det russiske telegrafnettet. I 1870 fulgte byggingen av den indo-europeiske telegraflinjen mellom London og Calcutta, med en lengde på over 11 000 km. I 1875 fikk Siemens ansvaret for byggingen av den første transatlantiske kabelen. For leggingen av kabelen konstruerte han et eget spesialskip, Faraday. I 1866 oppfant han det dynamoelektriske prinsipp (dynamo). Andre oppfinnelser omfattet den første elektriske jernbanen og den første elektriske gatebelysningen (i Berlin), den første elektriske elevator og den første elektriske sporvogn (i Lichterfelde).

I 1888 ble Werner Siemens adlet av keiser Friedrich III.

Siemens har gitt navn til en SI-enhet.

Den 17. februar 1887 kjøpte Werner von Siemens det 600 hektar store godset Biesdorf inkludert slott, som han overførte til sin sønn Wilhelm i 1889. Slottsparken ble av sønnen utvidet til 14 hektar mellom 1891 og 1898 og ytterligere av hagearkitekten Albert Brodersen som landskapspark.

Werner von Siemens er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf.

Familie[rediger | rediger kilde]

Følgende av hans brødre var engasjert i Siemens AG:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]