Südwestkirchhof Stahnsdorf
| Südwestkirchhof Stahnsdorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Grunnlagt | januar 1909 | ||
 Südwestkirchhof Stahnsdorf 52°23′20″N 13°10′50″Ø | |||
Südwestkirchhof der Berliner Stadtsynode in Stahnsdorf eller kort Südwestkirchhof Stahnsdorf er en gravlund anlagt 1909 i Stahnsdorf i Landkreis Potsdam-Mittelmark i Brandenburg. Gravlunden ble anlagt for den evangeliske synoden i Berlin, (Berliner Stadtsynodalverband) men også som offentlig gravplass for de daværende kretsene Charlottenburg og Schöneberg. Gravlunden var dermed konfesjonsløs og hadde også plass til jødiske graver.
Gravlunden omfatter et areal på 2 060 dekar og er dermed en av de største i Europa. I Tyskland er bare gravlunden i Ohlsdorf i Hamburg større.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gravkapellet ble oppført i tre mellom 1908 og 1911 i stilen til en norsk stavkirke. Et kjent forbilde er Vang stavkirke, opprinnelig i Norge, senere oppført i Karpacz i Polen. Innredningen i tre, den sparsomme veggmalingen, de fargete jugendstilvinduene og orgelet av Wilhelm Sauer er holdt i stand. Det holdes ikke lengre begravelser eller gudstjenester i kapellet, men enkelte musikalske arrangementer.
Wissingergraven oppført av Max Taut og Otto Freundlich oppført i ekspresjonistisk stil for en jødisk kjøpmannsfamilie, er med hensyn til arkitektur, blant de mest kjente gravene.
Südwestkirchhof ble etter den første verdenskrigen brukt som krigsgravplass for italienske og britiske soldater. Videre er et minnesmerke over tyske soldater som falt i krigen, reist på området.
Gravplassen ble sterkt utvidet mellom 1938 og 1940. Flere gravplasser inne i Berlin måtte rømmes som følge av Albert Speers gjennomføring av Welthauptstadt Germania, og gravene ble derfor flyttet til Südwestkirchhof.
Etter den andre verdenskrigen ble gravplassen liggende i DDR, mens Charlottenburg og Schöneberg ble liggende i Vest-Berlin. Befolkningen i disse områdene som hadde soknet til gravplassen, fikk begrenset sin mulighet til å besøke gravene etter folkeoppstanden 17. juni 1953. Regelmessige begravelser opphørte fra 1959 og ved byggingen av Berlinmuren i 1961 var den vesttyske befolkningens adkomst til gravplassen helt avskåret.
Etter Tysklands gjenforening gikk Südwestkirchof over i kirkelig forvaltning og administreres nå av Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz.
Natur[rediger | rediger kilde]
Südwestkirchhof ble anlagt med skog og den lave utnyttelsen i årene etter den andre verdenskrigen har bare ført til økt vegetasjon. Gravlunden er dermed attraktiv ikke bare som en historisk nekropol, men også som følge av det særpregete landskapet. Skogen med 200 000 trær gir vekstrom for et rikt dyre- og planteliv. Her finnes bl.a. rådyr, villsvin, rev og grevling, samt fire slag flaggermus.
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Wissingergraven utført av Max Taut og Otto Freundlich. -
Den britiske krigsgravplassen fra den første verdenskrigen -
Graven til Heinrich Zille, utført av August Kraus -
Graven til bankieren Kühn, utført av Reinhold Felderhoff -
Sørgende kvinne,graven til fotograf Julius Cornelius Schaarwächter, utført av Wilhelm Wandschneider
Graver (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Adolf Bastian
- Wilhelm von Bezold
- Rudolf Breitscheid
- Hugo Conwentz
- Lovis Corinth
- Hugo Distler
- Reinhold Felderhoff
- Joachim Gottschalk
- Wilhelm Groener
- Engelbert Humperdinck
- Siegfried Jacobsohn
- Otto Graf Lambsdorff
- F. W. Murnau
- Eilert Adelsteen Normann, norsk maler
- Elisabeth von Plotho, forbilde for hovedfiguren i romanen Effi Briest
- Ferdinand von Richthofen
- Carl Friedrich von Siemens
- Werner von Siemens
- Meta Wolff
- Heinrich Zille
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Südwestkirchhof Stahnsdorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Südwestkirchhof Stahnsdorf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bydelens leksikon berlin.de
