Vistdalitt
Vistdalitt-gabbro | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | plagioklas, pyroksen, jern, amfibol, olivin | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | 2,85 | ||
Bruksområde | byggningstein, inne og ute | ||
Liste over bergarter |
Vistdalitt-gabbro, eller vistdalitt, er en variant av bergarten gabbro fra forekomsten i Vistdalen i Nesset i Møre og Romsdal. Vistdalitt-gabbro er det norske handelsnavnet på bergarten. I steinindustrien kalles den ofte bare for vistdalitt.
Vistdalitt-gabbro blir forholdsvis mørk når den blir polert og med grønne krystaller som gir steinen sitt særpreg. Den er grovkornet, dypgrønn og svart. Gabbro er vanlig mange steder i Norge, men finnes sjelden i store forekomster.
Den benyttes i dag til alle formål på grunn av sitt særpreg og sin styrke, men sjeldnere brukt som gravminner. Bekledningsstein, benkeplater, ovnsplater og fliser er de vanligste produktene. Den har blitt brukt mye i offentlige bygg som bekledningsstein på gulv, trapper, fasader og lignende. Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden har vistalitt-gabbro i gulvene. Skulpturen «Trollstigenmonumentet» øverst i Trollstigen er laget av kunstneren Hagbart Solløs.
Steinbrudd
[rediger | rediger kilde]I 1928, i Vistdal, fant Gunnar Opdal en større forekomst av amfibolitt ved Opdal. Geologer ble engasjert for analyse av forekomsten. Den viste seg å være drivverdig, og uttak av stein fra et steinbrudd startet i 1931. Amfibolitten fikk handelsnavnet vistdalitt og ble karakterisert som en gabbroforekomst. Dette er nok det mest kjente steinbruddet der norsk gabbro tas ut som steinblokker. Vistdalitten har en egenvekt på ca. 3216 kg pr. m³.
Selskapet Romsdal Steinindustri ble stiftet i 2004 og er registrert som aksjeselskap under bransjen «hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein».
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Bekledningsstein for nytt torg på Åndalsnes.
-
Romsdal Steinindustri.
-
fra steinbruddet i Vistdal.
-
oppdeling av en blokk vistdalitt-gabbro.