Viktor Lutze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viktor Lutze 1938
Fra venstre: Erhard Milch, Hermann Göring, Adolf Hitler og Lutze i april 1936

Viktor Lutze (født 28. desember 1890, død 2. mai 1943) var den faktiske kommandant for Sturmabteilung (SA) i Tyskland fra 1934 til sin død.

Bakgrunn og militær karriere[rediger | rediger kilde]

Lutze vokste opp i Bevergern, som er en bydel i Hörstel i Westfalen. Han var sønn av en bonde og håndverker, og etter en kort periode ved et postkontor, gikk Viktor Lutze inn i Den keiserlige hæren i 1912.

Under første verdenskrig tjenestegjorde han i ulike infanteriregiment og ble kompanisjef, og ble alvorlig skadet fire ganger, og mistet ved en av disse det venstre øyet. Han gikk etter krigen i 1919 ut av hæren som offiser, og begynte først inn i handelsvirksomhet, og deretter inn i politiet.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han gikk inn i Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund, en av de største Völkisch-orienterte og antisemittiske organisasjonene i Weimar-republikken. I 1922 ble han medlem av NSDAP og året etter gikk han inn i Sturmabteilung (SA).

Sammen med Albert Leo Schlageter bekjempet han Ruhrokkupasjonen og hans organisering av arbeidet i Sturmabteilung her ble modell for organisasjonens måte å virke på etter 1926. Han arbeidet deretter sammen med Franz Pfeffer von Salomon. I 1928 ble han leder for SA i Ruhr, og ble en del av SAs øverste ledelse. Fra 1930 var han representant for NSDAP i den tyske riksdagen.

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i mars 1933 ble han obergruppenführer i SA og politipresident for Hannover.

De lange knivers natt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De lange knivers natt

Under de lange knivers natt, den blodige utrensningen av SA-ledelsen i 1934, var han en sentral person. Det var Lutze som først informerte Adolf Hitler om at fløyen rundt Ernst Röhm og deres venstreorienterte syn kunne føre til en andre revolusjon. Etter utrensningen ble han utnevnt til SA-Stabschef. Da Hitler personlig var Oberste SA-Führer var det stabssjefen som var den faktiske kommandant.

Død[rediger | rediger kilde]

Han døde i en bilulykke 2. mai 1943, og ble posthumt tildelt Den germanske orden, som var Det tredje rikes høyeste utmerkelse.


Forgjenger:
 Ernst Röhm 
SA-Stabschef
Etterfølger:
 Wilhelm Scheppmann