Vannkjær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vannkjær
Enochrus testaceus
Enochrus testaceus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydrophilidae
Norsk(e) navn: vannkjær
Hører til: Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 2000, vel 50 i Norge
Habitat:
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Vannkjær (Hydrophilidae) er en gruppe av biller som dels er vannlevende, dels lever i fuktige miljøer på landjorda. Vannkjærene kan kjennes på avrundet, oval kroppsform kombinert med at palpene er minst like lange som de kølleformede antennene.

Det norske navnet vannkjær kan være litt forvirrende siden det dels blir brukt om en overfamilie (Hydrophiloidea), dels om en familie (Hydrophilidae) og dels om en underfamilie (Hydrophilinae). I denne artikkelen omtales familien Hydrophilidae.

Hydrophilus sp. fossil form

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til meget store (1 – 50 mm) biller, med avrundet kroppsform, som oftest mørkfargede og blanke. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene består av 7-9 ledd og ender i en tre-leddet kølle. Maksillarpalpene (det lengste paret av munnfølere) er minst like lange som antennene, noen ganger tydelig lengre.

Dekkvingene og brystskjoldet (pronotum) danner en kontinuerlig kurve, mens hodet gjerne stikker litt ut fra denne. De fleste artene er fint punkterte og temmelig blanke, men ikke metallfargede. Dekkvingene har ofte fine punktrekker. Beina er forholdsvis korte og vanligvis ikke spesielt omdannet for svømming. De to underfamiliene kan skilles på at det innerste fotleddet er tydelig lengre enn det neste for kulevannkjær, tydelig kortere hos underfamilien vannkjær.

Larvene varierer ganske mye i utseende men er ofte mer eller mindre pølseformede med korte bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Grovt sett lever underfamilien vannkjær i vann og kulevannkjær på land, men det finnes unntak. Flere arter av underfamilien vannkjær er vanlige mellom løvstrø, og noen arter av slekten Cercyon lever i vannkanten. De vannlevende vannkjærene er dårlig svømmere sammenlignet med vannkalvene, som de ligner. De kravler frem med vekselvise tak med høyre og venstre sides bein, i motsetning til å ro seg fram med symmetriske tak som vannkalvene. Mens vannkalvene henter luft gjennom bakkroppsspissen, har vannkjærene luftinntaket mellom ryggskjoldet og dekkvingene. Måten å lagre luften på er også forskjellig: vannkalvene lagrer den under dekkvingene, mens vannkjærene lagrer den som en sølvskinnende hinne på undersiden av dyret, der luftboblen blir holdt på plass av vannavstøtende hår. De store vannkjærene blir derfor kalt "silver beetles" på engelsk. De voksne billene lever for det meste av planter og råtnende plantedeler, mens larvene er rovdyr som spiser snegler, mark, insektlarver eller lignende.

De fleste av kulevannkjærene er knyttet til møkk. De kommer gjerne i store mengder til ferske, ennå våte kuruker, og etter noen timer er kurukene gjerne fullstendig gjennomhullet av kulevannkjærenes ganger. Andre arter lever i råtnende plantemateriale, men de krever høy fuktighet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Cercyon haemorrhoidalis
Enochrus coarctatus
Hydrophilus piceus
Sphaeridium lunatum

I nyere systematisk inndeling plasserer gruppen Spercheinae som en underfamilie i familien vannkjær (Hydrophilidae). Tidligere var gruppen en selvstendig familie i overfamilien vannkjær (Hydrophiloidea) med navnet Spercheidae.

Underfamilien Kulevannkjær (Sphaeridiinae) har endret sitt latinske navn til Hydrophilinae.

  • Ordenen Biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien Vannkjær, Hydrophiloidea
        • Familien Vannkjær, Hydrophilidae
          • Underfamilien Vannkjær, Hydrophilinae
            • Slekten Berosus Leach, 1817 – tre arter i Norge
              • Chaetarthria seminulum (Herbst, 1797)
              • Paracymus aeneus (Germar, 1824)
            • Slekten Anacaena Thomson, 1859 – to arter i Norge
              • Anacaena globulus (Paykull, 1798)
            • Slekten Laccobius Erichson, 1837 – fire arter i Norge
              • Helochares obscurus (Müller, 1776)
            • Slekten Enochrus Thomson, 1859 – åtte arter i Norge
              • Cymbiodyta marginella (Fabricius, 1792)
            • Slekten Hydrobius Leach, 1815 – to arter i Norge
              • Hydrobius fuscipes (Linnaeus, 1758)
              • Hydrochara caraboides (Linnaeus, 1758)
            • Stor vannkjær, Hydrophilus piceus (Linnaeus, 1758) – opptil 5 cm lang, en av våre største biller. Finnes noen få steder på Sør-Østlandet.
          • Underfamilien Kulevannkjær, Hydrophilinae
            • Stamme Hydrophilini
              • Slekten Berosus
              • Slekten Chaetarthria
              • Slekten Chasmogenus
              • Slekten Crenitis
              • Slekten Cymbiodyta
              • Slekten Enochrus
              • Slekten Helochares
              • Slekten Hemisphaera
              • Slekten Hydrobius
              • Slekten Hydrochara
              • Slekten Hydrophilus
              • Slekten Laccobius
              • Slekten Limnoxenus
              • Slekten Paracymus
              • Slekten Sternolophus
            • Stamme Sphaeridiini
              • Slekten Cercyon Leach, 1817 – 19 arter funnet i Norge, blant andre:
                • Cercyon impressus (Sturm, 1807)
                • Cercyon haemorrhoidalis (Fabricius, 1775)
                • Cercyon melanocephalus (Linnaeus, 1758)
              • Slekten Coelostoma
                • Coelostoma orbiculare (Fabricius, 1775)
              • Slekten Cryptopleurum Mulsant, 1844 – tre arter i Norge
              • Slekten Dactylosternum
              • Slekten Megasternum
                • Megasternum concinnum
              • Slekten Oosternum
              • Slekten Pachysternum
              • Slekten Pelosoma
              • Slekten Sphaeridium Fabricius, 1775 – tre arter i Norge, vanligst er:
                • Sphaeridium scarabaeoides (Linnaeus, 1758)
          • Underfamilien Spercheinae
            • Slekten Spercheus Illiger, 1798 – ca. 20 arter
              • Spercheus emarginatus (Schaller, 1783) – eneste art i Europa

Kilde[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Coleoptera – bilder, video eller lyd