Vanlig ålebrosme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig ålebrosme
Nomenklatur
Lycodes vahlii
Johannes Reinhardt, 1831
Populærnavn
Vanlig ålebrosme
Hører til
ålekvabber,
Zoarcoidei,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: nord i Atlanterhavet og Kvitsjøen

Vanlig ålebrosme (Lycodes vahlii) er en bunnfisk i familien ålekvabber som lever i saltvann. Den kalles også bare ålebrosme.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Arten deles i to underarter, nominatunderarten Lycodes vahlii vahlii som lever i Nord-Amerika og Lycodes vahlii gracilis som lever i Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vanlig ålebrosme er en avlang fisk med stort hode hvor rygg-, hale- og gattfinner er vokst sammen til en sammenhengende finne. Kroppsfargen varierer, men er som oftest overveiende mørk med enkelte lysere felter på ryggen og sidene. Unge fisker har flere mørke tverrstriper. Den største man kjenner til var 53 cm, men vanlig lengde er omkring 28 cm.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten er en bunnfisk som holder seg mellom 50 og 600 meters dyp. Føden består av bunndyr som reker og krill. Vanlig ålebrosme gyter fra sensommeren til høsten. Hunnene legger om lag 100 store egg (opp til 6 mm) på havbunnen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fisken fins langs kysten av begge sidene av Nord-Atlanteren, fra Kattegat og Bohuslän til Kvitsjøen på europeisk side, og fra Canada til Grønland på amerikansk side. Den fins også rundt Island

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]