Johann Caspar Lavater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavater (1741–1801) malt 1785. Lavater videreutviklet fysiognomien, læren om sammenhengen mellom menneskers utseende og psykiske karaktertrekk.

Johann Caspar Lavater født 15. november 1741 i Zürich, død 2. januar 1801 i Zürich var en sveitsisk kirkeleder innen Den reformerte kirke, filosof og forfatter.

Han betraktes som en pioner innen personlighetspsykologien. Han mente blant annet at ansiktet speiler sjelens natur og at kroppsbevegelsene uttrykker menneskets karakter, slik at det var mulig å slutte seg til psykologiske kvaliteter ut fra et menneskes utseende og opptreden.

Italieneren Giambattista della Porta (1535–1615) anses som grunnleggeren av fysiognomien (også kalt fysiognomikk) og han har videre påvirket Lavater ved forfatterskapet av Physiognomische Fragmente zur Beförderung der Menschenkenntnis und Menschenliebe som ble publisert i 1775–1778. Den ble oversatt til engelsk i 1792 og kom stadig i nye utgaver fram til 1810.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johann Kaspar Lavater – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Johann Caspar Lavater – Originaltekster
Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Johann Caspar Lavater – Sitater