Uummannaq (Uummannaq)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Uummannaq
Kart som viser Uummannaq kommune.
For andre bygder med samme navn, se Uummannaq.

Uummannaq (eller Umanak) er den største byen og administrativt sentrum i Uummannaq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland.

Byen har 1328 innbyggere, og ligger på en 12 km² stor øy (Uummannaqøya) som ligger i fjorden med samme navn som byen. På øya ligger også Uummannaqfjellet, et fjell som bratt stiger opp til 1.170 moh. Byen ligger ca. 590 km nord for polarsirkelen, rett nord for Diskoøya.

Uummannaq betyr «det hjerteformede», og er oppkalt etter et fjell like ved, som er byens kjennemerke. De viktigste næringsveiene her er fiske, (særlig hellefisk) og selfangst. Fisk og selskinn blir bearbeidet på moderne fabrikker flere steder i byen.

Det finnes 2 dagligvarebutikker her, samt tømmerhandel, møbelforretning, kiosk, grillbar, vertshus, hotell og «Brædtet», der fiskere og fangstfolk selger dagens utbytte.

Et passasjerskip ankommer én gang i uken i sommerhalvåret, og byen har et helistop, der der er helikopterforbindelse til kommunens 7 bygder, og til lufthavnen. Uummannaq Lufthavn i Qaarsuarsuit ved bygden Qaarsut ble innviet i september 1999.

Et kjennemerke for byen er også Uummannaq kirke, oppført i 1935 av granittsteiner som er hugget på stedet. Kirken er Grønlands eneste større steinkirke som er i bruk.

Ca. 10% av innbyggerne er danske. Det er stor etterspørsel etter utdannet arbeidskraft, som ofte er en mangelvare på disse breddegrader.

Byen har en velutbygd folkeskole med bibliotek for alle i byen, andre undervisningsinstitusjoner, sportsfasiliteter og et sykehus med 17 sengeplasser.

I byens nordøstlige del er det ved hjelp sprengninger anlagt en fotballbane og en kirkegård. To ferskvannssjøer i nærheten av byen brukes som reserve for byens vannforsyning. De fleste husene her har innlagt vann i form av vannledning eller vanntank med pumpe til drikke- og forbruksvann, og får påfylt vann etter behov. Toalettene i de fleste boligene er ikke alminnelig vannklosett, siden det ikke er økonomisk mulig å etablere kloakksystem i byen. Toalettene er en slags klosett, som blir tømt av renovasjonsfirmaet 3 ganger i uken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var livsgrunnlaget her utelukkende fangst, som foregikk ved hjelp av hundeslede og kajakk. Innbyggerne bodde i små torvhus.

I det 17. og 18. århundre var det flere hvalfangerstasjoner i området, dog uten de de helt store fangstresultater. I hvalfangernes kjølvann kom kjøpmenn og misjonærer blant dem nordmannen Peter Andreas Cappelen, og i 1763 ble kolonien Uummannaq grunnlagt av den danske kolonibestyreren I.H. Bruun.

Uummannaq har mange arkeologiske og historiske minnesmerker. Byen har en del gamle bygninger og bevarte torvhus.

I nærheten av byen ligger en gammel vinterboplass, Qilakitsoq, der et av Grønlands mest bemerkelsesverdige funn er gjort. I 1972 fant man en gruppe svært velbevarte mumier, bestående av seks voksne og to barn. Mumiene, som kan dateres til ca. år 1475 er nå utstilt på Grønlands Nationalmuseum i Nuuk, og er det eldste kjente funn av velbevarte mennesker og drakter i hele den arktiske kulturkretsen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Uummannaq-området har et stabilt og tørt arktisk klima med ca. 2 000 solskinnstimer og ca. 100 mm nedbør i året. I de kaldeste månedene, februar og mars, kan temperaturen være minus 35°C eller mer, mens temperaturer på pluss 15 – 18°C er vanlig om sommeren. På grunn av den tørre luften føles imidlertid klimaet varmere enn det termometeret viser. I Uummannaq er det mørketid fra 7. november til 4. februar. Til gjengjeld er der midnattssol fra 16. mai til 28. juli.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Mange av innbyggerne snakker godt dansk, og er interessert i å hilse på og ønske velkommen. Er man åpen og utadvendt er det ikke umulig at man blir invitert på kaffebesøk. Det lokale markedet «Brædtet», der fiskere og fangstfolk selger dagens fangst, er verdt et besøk. Utvalget der er sesongavhengig, men gjør det mulig å kjøpe kjøtt og fisk fra Grønlands eget spisskammer.

Der er et hotell med restaurant og en grillbar med benker utenfor, der eldre og yngre samles for å diskutere lokale nyheter. På vinterstid besøkes stedet ofte av hundesleder fra de omkringliggende bygdene.

Et torvhus som har vært bebodd inntil 1980 brukes av turistene til overnatting i historiske omgivelser.

Byen er omgitt av øyer og halvøyer med opptill 2.200 meter høye fjell. Havet omkring Uummannaq er rikt på hval, og overalt flyter store isfjell.

Der er mulighet for hundesledekjøring, båtturer, fiske og fotturer i naturen rundt Uummannaq. Det finnes ikke mygg her. Fra Spraglebukten kan man gå nordover til den såkalte «Blå Sø», som på en solrik dag lever opp til sitt navn. Herfra er det utsikt mot nord til øyene Sagdleq og Agpat. Det frarådes å utforske resten av øya, selv erfarne alpinister har måtte gi opp for den steile gruskledte østsiden.

I perioder der været ikke tillater den store utendørs aktiviteten, er det gode muligheter for å delta i byens uteliv.

Sledesesonen starter som regel i februar, når isen har lagt seg på fjorden, og varer til en gang i mai måned. På isen er det også mulighet for å prøve krefter med langlinefiske, som kan resultere i fangst av bl.a. hellefisk, steinbit og hai.

Når isen er borte og sommeren, og solen skinner 24 timer i døgnet, kan man gjøre som de lokale, og grille oppe i fjellet, seile inn i fjordsystemet på jakt etter sel, eller oppleve den magiske stemningen, som oppstår når solen står høyt på himmelen og farger fjellene i alle verdens farver.

Annet[rediger | rediger kilde]

Danske og grønlandske barn tror Julenissen bor ved bukta Spraglebugten, vest for øya. Et torvhus (Julenissens hus) ble bygd her for en dansk TV-julekalender.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 70°40′N 52°07′V