Utsira vindpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°18′9,47″N 004°54′35,25″Ø Utsira vindpark er et vindkraftverkUtsira, 18 km vest for Haugesund, etablert i 2004 av Norsk Hydro (i dag en del av Statoil) og Enercon. Kraftverket består av to vindturbiner på 600 kW hver, siden september 2011 eid av Solvind.

Anlegget ble etablert som et vindkraftverk med hydrogenlagring, for å demonstrere hvordan isolerte samfunn kunne bli selvforsynte med fornybar energi.[1] I perioder med god vind, kunne overskuddskraft fra vindturbinene brukes til å produsere hydrogen fra vann gjennom elektrolyse, som kunne lagres i trykktanker. Når vindturbinene ikke kunne produsere strøm på grunn av for lite eller for mye vind, kunne strøm istedet produseres fra forbrenning av lagret hydrogen. I 2010 ble hydrogenprosjektet avviklet, men vindturbinene ble stående, og i september 2011 ble de overtatt av Solvind.[1]

Vindturbinene er to E-40 fra den tyske produsenten Enercon GmbH med 0,6 MW, 46 m navhøyde og 44 m rotor. De ble bragt til Utsira med Statkrafts spesialskip M/S Elektron.

Hydrogenproduksjon foregikk i en elektrolysør fra NHEL, som kunne produsere opptil 10 Sm³/h. Hydrogengassen ble komprimert til 200 bar, og lagret i en tank som kunne holde 2400 Sm³. For kraftproduksjon fra hydrogen, ble det installert en 10 kW PEM-brenselcelle og en 55 kW forbrenningsmotor, noe som skulle kunne dekke strømforbruket til de ti husholdningene på øya.[2][3] Det oppsto imidlertid ulike problemer med brenselcellen, og holdbarheten var også dårlig, noe som gjorde at den samlet var i drift i under 100 timer. Forbrenningsmotoren fungerte bedre, men måtte erstattes i 2009 etter et sammenbrudd.[3][4]

En studie gjort over perioden 1.–30. mars 2007, viste at systemet gjorde øya 100 % selvforsynt med strøm omtrent 65 % av tiden,[3] mens studier over lengre tid viste at selvforsyning ble oppnådd rundt 50 % av tiden.[3][4] Resten av tiden måtte strøm trekkes fra sjøkabelen til land. I mars 2007 produserte vindturbinene i snitt 53 kW. Systemeffektiviteten for hydrogenproduksjon lå på 53 %. Selve elektrolysøren hadde en effektivitet på 73 %, men i tillegg kom tap fra transformator, hydrogenkompressor og annet (vannpumper, tørking, avoksidering, kjøling, etc.). Effektiviteten på hydrogenforbrenning lå på 17–18 %, noe som kunne vært kraftig forbedret med en god brenselcelle.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lie, Øyvind (11. juli 2011). «Statoil selger Utsira-møllene». Teknisk Ukeblad. 
  2. ^ «Det første hydrogensamfunn». Statoil. 28. november 2007. Arkivert fra originalen 21. september 2012. 
  3. ^ a b c d e Ulleberg, Øystein; Nakken, Torgeir; Etéc, Arnaud (2010). «The wind/hydrogen demonstration system at Utsira in Norway: Evaluation of system performance using operational data and updated hydrogen energy system modeling tools». International Journal of Hydrogen Energy, 35 (5), s. 1841–1852. doi:10.1016/j.ijhydene.2009.10.077. (Abonnement påkreves)
  4. ^ a b «Utsira Wind Power and Hydrogen Plant : IPHE Renewable Hydrogen Report». International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy. Mars 2011.