Sorbonne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Universitet i Paris)
Gå til: navigasjon, søk
Sorbonne
Sorbonne
Auditoriet Richelieu ved Sorbonne.
Grunnlagt 1253
Beliggenhet Paris
St. Ursula-kapellet.
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket.
Det store auditoriet.

Sorbonne er et universitet i Paris. Universitet ligger på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.

Sorbonneuniversitetet heter i dag Université Paris IV – Sorbonne, etter en nyorganisering av universitetsstrukturen i 1970. Dagens 13 universiteter er selvstyrte, men har en felles rektor som har kontor på Sorbonne. Paris I-IV lå tidligere på Sorbonne, og tre av dem har beholdt Sorbonne i navnet (se under).

Sorbonne har vært og er et av verdens mest prestisjetunge universiteter, og har frambrakt en lang rekke nobelprisvinnere. Mange store menn og kvinner i europeisk kultur- og idéhistorie har studert ved Sorbonne.

Paris-universitetet i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Som andre av de eldste universitetene i Europa er Paris-universitetet aldri blitt grunnlagt ved en kongelig forordning eller pavebulle, men har grodd fram som et selskap av lærde omkring Notre-Dame, på samme vis som kjøpmanns- og handverkerlaugene. Det var i middelalderen kjent som universitas magistrorum et scholarium, dvs. skolelauget.

Universitetet, som sammen med universitetet i Bologna ble et mønster for alle senere universiteter i middelalderen, hadde fire fakulteter: kunst, medisin, jus og teologi. Studentene ble delt i fire nasjoner etter språk og opphavsland; Frankrike, Normandie, Picardie og England. Den engelske nasjonen omfatta også studenter fra Tyskland, Skandinavia og Øst-Europa. Paris-universitetet ble snart det fremste lærdomssetet i Europa, og i det 13. århundre hadde Paris 20 000 utenlandske studenter. Området rundt universitetet ble etter hvert hetende Quartier Latin – Latinerkvarteret – etter språket som var studentenes og de lærdes felles språk.

Collège de Sorbonne[rediger | rediger kilde]

Paris-Sorbonne har sitt navn etter Collège de Sorbonne, som ble grunnlagt av Robert de Sorbon i 1257 for å utdanne teologer.

Sorbonne fikk etter hvert ry som den fremste teologiske institusjonen i Frankrike, og ble ofte forespurt i kirkelige og teologiske lærespørsmål. På 1620-tallet sørga Kardinal Richelieu for en opprustning av Sorbonne, og de eldste bygningene på området stammer fra denne tida. Til hans ære ble kapellet bygd, og Richelieu er sjøl gravlagt her.

Den nære forbindelsen til kirka førte til at Sorbonne ble stengt under den franske revolusjon. Napoleon gjenåpna Sorbonne i 1808 og gjorde det til en del av Universitetet i Paris. Mellom 1808 og 1885 tjente Sorbonne som sete for det teologiske fakultetet og for Académie de Paris. På slutten av 1800-tallet ble alle bånd til kirka løst, og universitetets frie stilling sikra.

Andre kollegier[rediger | rediger kilde]

Utenom det berømte Collège de Sorbonne var det andre collegia; noen tjente et rent praktisk formål, som mat og innkvartering for studentene. Det var åtte eller ni collegia for utenlandske studenter, det eldste var Collegium danicum, grunnlagt i 1257. For svenske studenter var det i det 13. og 14. århundre tre kollegier, Collegium Upsaliense, Collegium Scarense og Collegium Lincopense for studenter fra de tre katedralskolene i Uppsala, Skara og Linköping. Det tyske kollegiet, Collegium alemanicum, er nevnt i 1345, det skotske Collegium scoticum ble grunnlagt i 1325 og det lombardiske Collegium lombardicum i 1330-åra. Collegium constantinopolitanum ble grunnlagt i det 13. århundre for å fremme gjenforeninga av de østlige og vestlige kirkesamfunna. Det ble senere omorganisert som en fransk institusjon, Collège de la Marche-Winville.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen 1940-1944 ble universitetet stengt for første gang i historia. Det skjedde igjen under studentopptøyene i 1968. 3. mai 1968 brøt det ut opptøyer inne på universitetsområdet etter at politiet hadde forsøkt å stenge et politisk møte. Fakultetsbygningene ble okkupert av studentene, og Sorbonne ble kommandosentral for opprøret som snart spredte seg til Paris' gater og til fabrikker over hele byen. 16. juni storma politiet universitetet og gjorde slutt på Paris-våren.

Som et direkte resultat av opprøret kom nyorganiseringa av Paris-universitetet. I dag er Paris-Sorbonne et universitet hovedsakelig for humaniora og samfunnsvitenskap.

Paris-universitetet i dag[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]