Ulf Torgilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ulf Torgilsson (død 1026 i Roskilde) var jarl av Danmark. Han var sønn av Thorgils Sprakalägg, som igjen ansees å være sønn av Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Blåtann. Torgilsson ble ca. 1015 gift med Estrid Sveindsdatter av Danmark (Knuts søster). Han var far til Svein II Estridsson, konge av Danmark.

Ulf deltok i Knut den stores invasjon av England. Han ble utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn Hardeknut. Svenskekongen Anund Jakob og den norske Olav den hellige utnyttet Knuts fravær til å angripe Danmark. Ulf fikk da overtalt de danske frimennene til å velge den unge Hardeknut til konge, siden de var misfornøyd med Knuts opphold utenfor Danmark. Som Knuts varetaker gjorde dette trekket Ulf til Danmarks egentlige hersker.

Da Knut i 1026 fikk høre om det som hadde skjedd dro han tilbake til Danmark. Med Ulfs hjelp slo han svenskene og nordmennene i slaget ved Helgeå. Dette var imidlertid ikke nok til at Knut kunne tilgi Ulf for kuppet. Ved en fest i Roskilde spilte de to svogerne sjakk og kom i krangel. Dagen derpå, juledag 1026, lot Knut en av husmennene sine drepe Ulf jarl i Treenighetskirken i Roskilde. Beretninger om de to svogerne og drapet på Ulf er motstridende.

Ulf var far til Svend Estridson og ble således stamfar til Danmarks konger fra 1047 til 1375.