USAs tilsynsområde i Stillehavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oversiktskart over TTPI
TTPIs flagg
Kart over TTPI 1961
Geografisk kart

USAs tilsynsområde i Stillehavet (engelsk: US Trust Territory of the Pacific Islands (TTPI)) var et amerikansk tilsynsområde i Stillehavet fra 1947 til 1994.

Tilhørende områder[rediger | rediger kilde]

USAs tilsynsområde i Stillehavet omfattet følgende øyområder i Mikronesia:

Karolinene[rediger | rediger kilde]

med nåværende

Marianene[rediger | rediger kilde]

med nåværende

Marshalløyene[rediger | rediger kilde]

Området hadde et landareal på ca 1.779 km² med en befolkning på ca 133 000 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

  • Forvaltningsområdet ble skapt ut av det tidligere japanske Nan’yo-cho (det japanske stillehavsmandatet) som hadde blitt dannet som et forvaltningsmandatav Folkeforbundet i 1919.
  • Øyene ble okkupert under andre verdenskrig av USA under framrykkingen i Stillehavskrigen med start i september 1944. Etter krigen ble området i starten forvaltet av US Navy. Den første «militærguvernøren» (militær administrator) ble John H. Hoover.
  • 2. april 1947 godkjente FNs sikkerhetsråd planene for et nytt administrasjonsmandat.[1] Området fikk da status som tilsynsområde.
  • 18. juli 1947 ble Nan'yo-cho formelt oppløst og USAs tilsynsområde i Stillehavet ble etablert av FN. Området ble administrert av US Navy fram til 30. juni 1951 da ledelsen ble overført til US Department of the Interior (USAs Innenriksdepartement). Den første høykommissæren (sivil administrator) var Ludvig Emil Denfeld.[2]
  • Hovedkontoret var opprinnelig ved Fort Ruger i Honolulu. I 1954 ble fylkessetet flyttet til Guam og ble i 1962 oppkalt etter hovedstaden i Saipan.
  • 9. januar 1978 mottok Nord-Marianene et begrenset selvstyre under «Commonwealth status», og den 4. november 1986 gikk de inn i en union med USA, under navnet «Commonwealth of the Northern Mariana Islands».[3]
  • 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia dannet, med et lokalt selvstyre av distriktene Palau, Ponape, Truk og Yap. 3. november 1986 ble Mikronesia så Mikronesiaføderasjonen i fri assosiasjon med USA.[4]
  • 1. januar 1981 forlot Palau Mikronesiaføderasjonen for så å bli å bli et autonomt område.1. oktober 1994 ble landet en uavhengig stat i fri assosiasjon med USA.[5]
  • 1. mai 1979 forlot Marshalløyene området da landet ble et autonomt territorium i området. 21. oktober 1986 ble landet så helt uavhengige.[6]
  • TTPI ble oppløset gradvis i løpet av 1986 og 1987 gjennom frigjøringen av de forskjellige områdene (Mikronesia 10. juli 1987, Marshalløyene 21. oktober, 1986, Northern Mariana Suit 4. november 1986). Administratoren i overgangsperioden var Charles Jordan.[2]
  • 22. desember 1990 oppløste FNs sikkerhetsråd tilsynsmandatet formelt. 25. mai 1994 endte FNs kontroll over Palaudistriktet, og USA og Palau ble enige om at Palau fra 1. oktober 1994 ville bli en helt selvstendig stat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Northern Mariana Islands: A Political-Legal Chronology 1931 - 1950» (engelsk). Besøkt 9. november 2009. 
  2. ^ a b «Mikronesia» (engelsk). Besøkt 9. november 2009. 
  3. ^ «Northern Mariana Island» (engelsk). Besøkt 9. november 2009. 
  4. ^ «Mikronesia» (engelsk). Besøkt 9. november 2009. 
  5. ^ «Palau» (engelsk). Besøkt 9. november 2009. 
  6. ^ «Marshall Island» (engelsk). Besøkt 9. november 2009.