Twin Peaks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Twin Peaks
orig. Twin Peaks
Sjanger Drama, Krim
Skaper David Lynch
Mark Frost
Medvirkende Kyle MacLachlan
Michael Ontkean
Sherilyn Fenn
Lara Flynn Boyle
Richard Beymer
Mädchen Amick
Dana Ashbrook
Peggy Lipton
Ray Wise
Piper Laurie
Joan Chen
Kimmy Robertson
Sheryl Lee
Heather Graham
Eric DaRe
Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sesonger 2
Episoder 30
Produksjon
Lengde ca. 48 min per episode
Sending
Kanal NRK, TVNorge, TV3, TV 2, ABC
Periode 19901991
Eksterne lenker

Twin Peaks er en amerikansk TV-serie på 30 episoder som gikk på amerikanske ABC mellom 1990 og 1991. Serien ble skapt av David Lynch og Mark Frost. Lynch hadde regien på seks av episodene og manus på alle 30. Han var i tillegg executive producer.

Serien foregår i byen Twin Peaks i det nordøstlige Washington og ble spilt inn i North Bend og Snoqualmie. Historien er lagt til 1989. De viktigste episodene ble skrevet og/eller regissert av Lynch og Frost, men en rekke episoder var også laget av andre. Serien består av 30 episoder, piloten inkludert. I tillegg foregår også spillefilmen Twin Peaks: Fire Walk With Me (1992) i det samme universet. En oppfølger på ni episoder skal etter planen være klar i 2016.[1]

I Norge hadde serien premiere høsten 1990. Den gikk både fredager og lørdager og samlet til å begynne med mange seere. Etter at det opprinnelige mysteriet ble avslørt halvveis i serien falt imidlertid seertallene. I 1995 sendte TVNorge den,[2] og på slutten av 1990-tallet TV3. Høsten 2008 og vinteren 2009 gikk den på fredagskveldene på TV 2.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den søvnige lille byen Twin Peaks, nord-vest i USA mot grensen av Canada, våkner til et grufullt funn. Den 18 år gamle skjønnhetsdronningen Laura Palmer (Sheryl Lee) blir funnet drept, grovt mishandlet og innhyllet i plast. Alle i Twin Peaks kjenner hverandre, og påvirkes derfor av den grufulle hendelsen. Når Lauras venninne Ronette Pulaski (Phoebe Augustine) så kommer vaklende og grovt mishandlet langs togskinnene over delstatsgrensen, aner den lokale sheriffen Harry Truman (Michael Ontkean) en sammenheng, og FBI blir raskt koblet inn. Der den eksentriske, men like fullt geniale etterforskeren Dale Cooper (Kyle MacLachlan) finner veien til Twin Peaks, og lar seg fascinere; både av drapsgåten, naturen, menneskene, og den himmelske kirsebærpaien.

Pulaski faller i koma, og kan således ikke bidra i etterforskningen, men Cooper etterforsker ved hjelp av intuisjon, drømmetydninger og tibetansk filosofi. Han har et eget øye for detaljer, og et godt lag med den noe brokete lokalbefolkningen. Etter hvert som etterforskningen skrider frem, oppdager han stadig nye og mørke hemmeligheter blant lokalbefolkningen. Drapet viser seg å bli langt fra det eneste mysteriet på stedet.

Etter at Laura Palmers drapsmann blir avslørt dreier fokuset gradvis mot den sinnssyke og geniale eks-agenten Windom Earle og hans djevelske planer om å skaffe seg innpass i det myteomspunnede stedet The Black Lodge, et okkult sted som befinner seg et «sted» i Twin Peaks skog og som enkelte beskriver som «ondskapen i skogen».

Om serien[rediger | rediger kilde]

Som i flere av Lynch sine andre arbeider utforsker han forskjellen mellom fasaden og det virkelige innholdet i amerikansk dagligliv. Serien hentet mye av den melodramatiske presentasjonen av figurenes moralsk tvilsomme aktiviteter fra såpeoperaenes verden. Men, som i andre Lynch-produksjoner er totaliteten preget både av moralsk dybde og trekk av surrealisme. Serien var tilsynelatende plotdrevet – agent Dale Cooper og gjengen skulle finne ut hvem som drepte Laura. Men den grunnleggende tanken bak serien var at selve etterforskningen gradvis skulle havne i bakgrunnen, mens de forskjellige figurenes egne historier ble mer viktige. Men allerede i andre sesong presset TV-selskapet Lynch og hans medforfatter Mark Frost til å avsløre hvem morderen var.

Serien representerte et brudd med den tradisjonelle dramaserien. I sin tid tjente serien som et eksempel på at også flinke folk kunne lage TV. Den kritikerroste filmregissøren David Lynch hadde tidligere uttalt at filmlerretet holder på øyet og åpner øret på en helt annen måte enn hva som er mulig gjennom TV-skjermen, og at til og med en middelmådig film fanger seeren bedre enn TV-mediet klarer. Med Twin Peaks demonstrerte han imidlertid at også TV kan trollbinde. Lynch fanget de store publikumsmassene gjennom å spinne et fabelaktig plot rundt den unge cheerleaderen Laura Palmers død. Men, etter at morderens identitet ble avslørt klarte ikke serien å holde på seerne i samme grad, og endte opp som kultserie med en mindre, men hengiven, tilhengerskare.
Med Twin Peaks så man for første gang en TV-serie som ble behandlet med respekt og ærefrykt, som det var lov å diskutere, og som skapte et tilskuerfelleskap. Twin Peaks utvidet det audiovisuelle registeret i dramaseriene, ved for eksempel å blande komedie og tragedie og ved å bryte regelen om at hver episode skal være mer eller mindre enkeltstående. Når Twin Peaks inkorporerte tradisjonelle virkemidler, for eksempel fra såpeoperaen, ble disse samtidig vrengt om til noe som lå på grensen til det ugjenkjennelige. Slik fikk dramaserien en ukjent dybde, noe som også ble et karakteristisk trekk på det tematiske plan.[3]
Mens det i 1990 ble ansett som oppsiktsvekkende at den etablerte filmskaperen Lynch jobbet med TV, er det ingen i 2008 som stusser når Alan Ball, som vant Oscar for manuset til American Beauty, velger å lage TV-serien Seks fot under.[4]

Da serien gikk i Norge i 1990 på fredagskveldene beskrives gatene i Norge som folketomme. Førsteamanuensis Audun Engelstad på TV- og filmutdanningen i Lillehammer har blant annet skrevet boken "Fortelling i film og TV-serier", og kaller serien for «en utrolig sterk TV-opplevelse». Han sier vider at «Jeg tror serien hadde innflytelse på lang sikt. TV-seriene etter "Twin Peaks" er blitt mye dristigere i fortelleformen. Lars von Triers Riget, for eksempel, er umulig å tenke seg uten "Twin Peaks"». Den norske regissøren Pål Sletaune regner Lynch som en av sine husguder og uttalte i 2007 at «"Twin Peaks" var helt fantastisk. Det er veldig interessant at det skjedde på TV – genreblandingen, det merkelige alvoret alt ble behandlet med – de fleste som så det den gang er vel merket for livet, vil jeg tro».
Etter avsløringen sviktet seerne Twin Peaks. Den andre sesongen ble dermed også ble den siste. Lynch trakk seg gradvis ut av serien, dypt skuffet. Helt ferdig var han riktignok ikke med "Twin Peaks"-universet. Filmen om Laura Palmers siste dager, Fire Walk with Me, kom året etter.[5]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Serien het opprinnelig «Northwest passage», en referanse til passasjen mellom Nord-Amerika og Canada, og kanskje en metafor på Lauras reise til den andre siden.

Seriens motiv har parallellertil Otto Premingers klassiker Laura (1944), som handler om en vakker jente som blir myrdet før historien begynner.

James Hurley-figurene er inspirert av James Dean.

Leland Palmer fikk navnet sitt etter en skuespiller i Bob Fosses All That Jazz (1979).

«One armed man» Gerard er tyvlånt fra TV-serien The Fugitive.[6]

Figurer og steder[rediger | rediger kilde]

Gjennom serien presenteres seeren for en rekke figurer som går fra de sykeste til mest alvorlige rollene. Blant andre:

  • Bensinstasjonseieren ”Big” Ed Hurley og hans gardinbesatte, enøyde kone Nadine, kjent for uttalelsen: ”De gardinene henger seg ikke opp selv!”
  • Den noe eksentriske Log Lady som visstnok mottar beskjeder fra vedkubben hun alltid har med seg og som bærer med seg ånden fra hennes avdøde mann.
  • Konemishandleren, narkotikasmugleren og lastebilsjåføren Leo Johnson og hans vakre kone Shelly som har et hemmelig forhold til Lauras kjæreste, Bobby Briggs.
  • Den vakre kaféinnehaveren Norma Jennings som er Big Eds hemmelige elskerinne.

Også rollebesetningen er typisk for Lynch. Flere av skuespillerne hadde Lynch jobbet mye med, den såkalte Lynch-moben, som inkluderer skuespillere som Kyle MacLachlan, Jack Nance, Everett McGill og Catherine Coulson. I tillegg hadde serien flere gamle stjerner, som Piper Laurie, Russ Tamblyn, Peggy Lipton og West Side Story-stjernen Richard Beymer.

Lynch inkluderte også en rekke tilfeldigheter i serien. Da scenen der Cooper undersøker Lauras lik ble spilt inn var det problemer med lyset, slik at lysrøret blinket konstant. Dette ble en mystisk effekt han valgte å beholde. Et annet sted trodde en statist han ble spurt om det virkelige navnet sitt og svarte dette. Også dette ble beholdt. Til sist bør nevnes Frank Silvas figur, Bob. Silva var opprinnelig en del av crewet helt til han ved et uhell kom med i et bilde. Lynch syntes at det fungerte så bra at Silva fikk en sentral rolle, både i TV-serien og i filmen.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Twin Peaks har påvirket en rekke senere TV-serier, deriblant Det gode liv i Alaska, Wild Palms, Eerie, Indiana, Picket Fences, X-Files, Sopranos, Lost og Carnivàle.

Lost har blant annet blitt beskrevet som en «miks av "Twin Peaks", "X-Files" og "Jungelboken"».[7]

Twin Peaks Fest[rediger | rediger kilde]

Twin Peaks Fest er et årlig arrangement hvor fans treffes i North Bend.

Roller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG - «Twin Peaks» returnerer (6.10.2014)
  2. ^ VG - På TV (09.02.1995)
  3. ^ «TV-serien er blitt stueren». Aftenposten. 9. juni 2008. Besøkt 5. oktober 2008. 
  4. ^ Eik, Espen A. (31. januar 2007). «Serien som forandret TV». Aftenposten. Besøkt 5. oktober 2008. 
  5. ^ Eik, Espen A. (31. januar 2007). «Serien som forandret TV». Aftenposten. Besøkt 5. oktober 2008. 
  6. ^ «"Twin Peaks" Trivia». Aftenposten. 6. oktober 2006. Besøkt 6. oktober 2008. 
  7. ^ «Annen runde av "Lost" like skummel». Aftenposten. 26. oktober 2005. Besøkt 5. oktober 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Twin Peaks – sitater
Commons Commons: Category:Twin Peaks – bilder, video eller lyd