Trygve Harvold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Trygve Harvold (født 28. august 1944 i Søndeled) er en norsk jurist og rettsinformatiker. Han var med på å starte Stiftelsen Lovdata i 1981 og var dets direktør fra 1. juli 1981 til 1. september 2010, i dag spesialrådgiver samme sted.[1]

Innhold

Familiebakgrunn [rediger]

Sønn av tannlege (kjeveortoped) og professor i odontologi Egil Harvold (1912–1992) og tannlege Astrid Harvold, f. Aslaksen (1906–2002).[2] Farsslekten stammer fra hhv. Evenes i Ofoten[3][4][5] og Grytten,[6] mens morsslekten var fra Søndeled.[7][8]

Gift i St. Hallvard kirke, Oslo 12. juli 1975 med interpretør Maria Małgorzata Pietruszka (f. Śrem, Polen 9. januar 1950, d. Asker 12. desember 1990), 1 barn, Alexander (f. 22. september 1981, d. 7. juni 2011).

Utdannelse og yrkesliv [rediger]

På grunn av farens stipendiats- og senere professoratstillinger i Århus, Toronto, Ann Arbor og San Francisco, vokste Trygve Harvold delvis opp i Danmark, Canada og USA.[9] Han tok en Master of Business Administration ved University of California, Berkeley og jobbet en stund som systemprogrammerer for Northrop Corporation i Hawthorne ved Los Angeles.[9]

I 1970 vendte Harvold hjem til Oslo for å studere jus, samtidig som han ble leder for Fellesbankens avdeling for utvikling av nye banksystemer. Ved Universitetet i Oslo knyttet Harvold seg til jus og edb-virksomheten ledet av professor Knut Selmer og Jon Bing. Virksomheten fikk i 1971 navnet Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål, i dag Senter for rettsinformatikk. Sammen med Jon Bing utga Harvold i 1977 boken Legal Decisions and Information Systems, som ble tildelt Kongens akademiske gullmedalje.[9]

Etter juridisk eksamen i 1974 begynte Harvold å arbeide for den nyopprettede Planavdelingen i Justis- og politidepartementet der han hadde en sentral rolle i arbeidet med automatiseringen av det norske tinglysningssystemet og etableringen og den opprinnelige spesifiseringen av de sentraliserte registrene for pant i løsøre, kjernen i det som i dag omtales som Brønnøysundregistrene.[9]

I 1979 ble Harvold leder av Lovsamlingens datakontor, forløperen til Lovdata, som fikk ansvaret for et datamaskinbasert system for satsproduksjon av Norges Lover. Lovdata ble, med Harvold som daglig leder/direktør, fra 1. juli 1981 reorganisert til en stiftelse, og utviklet seg til å bli Norges ledende leverandør av rettslig informasjon.[10] I internasjonal sammenheng ligger Lovdata langt fremme i utviklingen av rettslig informasjon, en posisjon Harvold må ta størstedelen av æren for. Harvold har vært en sentral aktør på mange internasjonale konferanser om rettsinformasjon. I begrunnelsen for forslaget om St. Olavsorden skrev forslagsstillerne at Harvold «skapte [...] en institusjon som nyter stor tillit i alle deler av statsforvaltningen og rettspleien, og som har revolusjonert behandlingen og distribusjonen av de tekster som all forvaltning og rettspleie hviler på.»[11]

Harvold ble av Stortinget valgt som medlem av EOS-utvalget 7. november 2003. Han ble gjenvalgt 8. juni 2006[12] og igjen 26. mai 2011.[13] Funksjonstiden løper ut 30. juni 2016.[14]

Utmerkelser [rediger]

I tillegg til Kongens akademiske gullmedalje i 1977 ble Harvold i 1999 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for fortjeneste av Lovdata».[15] Utnevnelsen ble først offentliggjort i februar 2000.[16]

Bibliografi [rediger]

  • Rettskildebruk og informasjonssystemer (sammen med Jon Bing), Noris 3/4, 1973
  • Legal sources and information systems: a summary of NORIS (3) and (4) (sammen med Jon Bing), 1973
  • Rettskildebruk og informasjonssystemer (sammen med Jon Bing), Jus og EDB, bind 4A, 1973
  • Kontrollert forsøk i tekstsøking på avgjørelser av svenske forvaltningsdomstoler (sammen med Jon Bing), Jus og EDB, bind 9, 1974
  • Data må sikres!, Fellesnytt 1974 nr. 2
  • Performance of text retrieval systems, Jus og EDB, bind 15, 1976
  • Legal decisions and information systems (sammen med Jon Bing), Publikasjoner (Inst. for privatrett, UiO), 1977
  • Integrert tekstbehandling (sammen med Henning Ve), RD-rapport 1982:6
  • Handbook of legal information retrieval (sammen med Jon Bing, Tove Fjeldvig og Robert Svoboda (red.)), 1984.

En rekke artikler i Lov&Data (utgitt av Lovdata) m.m.[17]

Kilder [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Lovdata.nos oversikt over ansatte.
  2. ^ Artikkel om Egil Harvold i Store Norske Leksikon. Utdypningsartikkel.
  3. ^ Nordland fylke, Evenes i Ofoten, Klokkerbok nr. 863C03 (1877–1885), Fødte og døpte 1881, side 37.
  4. ^ Folketellingen 1910. Digitalarkivet. 1.
  5. ^ Folketellingen 1910. Digitalarkivet. 2.
  6. ^ Folketellingen 1910. Digitalarkivet.
  7. ^ Aust-Agder fylke, Søndeled, Ministerialbok nr. A 6 (1900–1922), Fødte og døpte 1906, side 44.
  8. ^ Folketellingen 1910. Digitalarkivet.
  9. ^ a b c d Jon Bing. «Det var en gang...», Lov&Data nr. 103, september/oktober 2010.
  10. ^ Morten Daae. «Kort om Lovdatas første historie», Lovdata: historie, lov- og forskriftssystem, 1991.
  11. ^ Jon Bing. «St. Olav til Trygve Harvold», Lov&Data nr. 61, september 2000.
  12. ^ Valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), vedtak nr. 391 (2005–2006), Stortingets nettside.
  13. ^ Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), vedtak nr. 556 (2010–2011), [http://www.stortinget.no Stortingets nettside.
  14. ^ Presentasjon av Trygve Harvold på EOS-utvalgets nettside, medlemsoversikt.
  15. ^ Ordenssekretariatet ved Det kongelige slott, Oslo, e-post 26. november 2010.
  16. ^ Aftenposten 4. februar 2010, s. 10.
  17. ^ Se oversiktssiden «Årsmelding, artikler, bøker osv» på Lovdatas nettside.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trygve_Harvold&oldid=12362640»