Tromsø domkirke prestegjeld
Tromsø domkirke prestegjeld, også benevnt Domkirken prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Tromsø domprosti. Det omfattet sogn i Tromsø kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Tromsø domkirke.
Tromsøs kirkesogn er nå en del av Tromsø kirkelige fellesråd, og underlagt Tromsø domprosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Trumsar sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra Håkon Håkonssons tid.[1] Tromsø prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[2] I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trumsøe Præstegjeld åtte kirker og ble betjent av fire prester. Sognepresten hadde hovedkirken hvori skall skie tieniste fire hellige dage effter huer andre og den femti vdi Melwijg [kircke][3]. Torsuog[4] og Helligøe hadde en residerende kapellan, så også hadde kirkene Kalsøø, Vannvog[5] og Huittnesz[6], og Skierfføen hadde en egen residerende kapellan.[7]
Ved kgl.res. av 18. januar 1776 blev [Kaldet] delt således at Karlsø, Lyngen og Skjervø bleve egne Sognekald, og Helgø Annexsogn, som indtil havde hørt til Tromsø [sogn], skulde [..] tillæges Karlsø [i] 1781. Præstegjeldet udgjorde fra denne Tid eet Sogn med een Kirke.[8]
Tromsøe prestegjeld dannet grunnlaget for Tromsøe Landdistrict formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[9]
Hålogaland bispedømme ble opprettet 6. januar 1804, men først ved kgl.res. av 14. juni 1844 ble Nord-Norge formelt organisert som eget stift ved navnet Tromsø stift, og det er rimelig å anta at Tromsø prestegjeld fra denne dato ble omtalt som Tromsø domkirke prestegjeld og at sognepresten i Tromsø prestegjeld også var stiftsprost.[10]
Ved kgl.res. av 2. februar 1852 ble Balsfjord og Malangen utskilt som egne kirkesogn, og ved kgl.res. av 18. oktober 1856 er bestemt, [at disse sogn] adskilles fra Tromsø Præstegjeld, for at udgjøre et eget Sognekald med Balsfjorden [..] som Hovedsogn, og [..] den [..] Deel af [..] Sognekald[ets] [til]hørende Landdistrikt[et] skal adskilles [..] og overgaa til et eget [..] Tromsøsundets Præstegjeld.[8] Delingen av prestegjeldet ble iverksatt ved kgl.res. av 10. november 1860. Tromsøysund som eget prestegjeld ble lagt under Troms prosti, mens Tromsø by fortsatte som eget stiftsprosti. I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Historisk-geografisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Wilhelm Grams forlag. 1849. s. 60.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ (no) «Melvik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Torsvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Vannvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Kvitnes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 182-3.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.