IT-nett
IT-nett (fransk: Isolée Terre) er et type kraftdistribusjonsnett hvor faselederne og nøytralpunktet er isolert fra jord med et overspenningsvern. Det har høyere driftssikkerhet ved jordfeil enn andre nettsystem, men ikke nødvendigvis sikkerhet mot brann, materiell- og personskader.[1][2]
Bokstavene "I" og "T" forklarer det elektriske systemets kobling til jord, hvor "I" står for "isolert" og "T" står for "terra" (latinsk for "jord" ). Den første bokstaven betegner hvordan nettsystemet er koblet til jord, mens andre bokstav forklarer hvordan utsatte ledende deler er koblet til jord. For et IT-nett innebærer derfor "I"-en at selve nettsystemet er isolert fra jord. Det er vanlig å likevel bygge inn et jordleder separert fra jord med et gjennomslagsvern, som vil kunne gi en kobling til jord ved lynnedslag og lignende overspenningshendelser. Denne lederen kobles vanligvis til jord fra fordelingstransformatorens nøytralpunkt. Videre betegner "T" her at utsatte deler er koblet til jord med en egen jordleder, som vist i figuren nedenfor.[3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
I Norge har IT-nett en spenning på 230 V, og det fremføres ingen nøytralpunktsleder som i et TN-nett. Det er her det vanligste nettet, unntatt på Sørvestlandet, hvor TT-nett er vanlig og hvor Klepp kommune alltid har hatt TN-nett. TN-nett benyttes nå også i Norge i nær alle nye utbygginger i nye områder, og en del installasjoner bygges om til TN-nett. I Europa ellers er TN-nett med en spenning på 400 V enerådende.
Virkemåte[rediger | rediger kilde]
I et IT-nett er nøytralpunktet og faselederne isolert fra jord med et overspenningsvern. Hvis det oppstår en høy spenning, for eksempel ved et lynnedslag vil overspenningsvernet lukke (kortslutte) og lede til jord. Fordi et IT-nett ikke er forbundet med jord vil potensialforskjellen mellom fasene ikke forandres, og det oppstår heller ikke noen berøringsspenning mellom apparatdeler og jord.[2] Etter en kortslutning vil nettet imidlertid ikke være et IT-nett, men et TN- eller et TT-nett.[4]
Fordeler[rediger | rediger kilde]
- Høy driftsikkerhet. Er ofte brukt på plasser hvor man er virkelig avhengig av strøm, som for eksempel ved sykehus, gruver, osv. Dette er fordi sikringen ikke løser ut ved første jordfeil.
- Feilstrømmen ved jordfeil er mindre enn ved TT-nett.
- Lavere berøringsspenning
- Jordingsresistansen kan tillates å være høyere enn for anlegg med jordet nøytralpunkt.
Ulemper[rediger | rediger kilde]
- Krever større lednings-tverrsnitt i forsyningsnettet enn 400 V TN.
- Kan oppføre seg som et TT-nett ved lynnedslag hvis overspenningsvernet kortslutter.
- Systemet kan drives videre med en jordfeil. En 2.jordfeil i et et styresystem kan forårsake utilsiktet oppstart og sette viktige stoppbrytere ut av funksjon.
- Enpolet jordslutning gir ikke utkobling av overstrømsvern. Man kan derfor risikere at en jordfeil blir stående over lang tid med tilhørende brann- og berøringsfare.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby. «Hva er egentlig virkelig smarte energimålere?» (PDF). Sintef Energi AS. Arkivert fra originalen (PDF) 4. august 2016.
- ^ a b Friedhelm Noack: Einführung in die elektrische Energietechnik. Carl Hanser Verlag, München Wie 2003, ISBN 3-446-21527-1. (tysk)
- ^ Hansen, Eilif Hugo (2010). «3». Elektroinstallasjoner. Classica forlag AS. s. 10. ISBN 82-7610-010-4.
- ^ Gerhard Kiefer: VDE 0100 und die Praxis. 1. Auflage, VDE-Verlag GmbH, Berlin und Offenbach, 1984, ISBN 3-8007-1359-4. (tysk)