Qi Gong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Qi Gong praktisert på foto fra 1931
Kinesisk kvinne utfører qigong utendørs i Barcelona

Qi Gong (tradisjonell kinesisk: 氣功; forenklet kinesisk: 气功; pinyin: qìgōng) er puste- og bevegelsesteknikker som først ble utviklet i Kina. Teknikkene har vært utøvet i flere tusen år. Qi er det kinesiske ordet for livskraft eller livsenergi. Gong kan oversettes med å praktisere eller arbeide med. Puste- og bevegelsesteknikkene er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TCM). Den tradisjonelle forståelsen av Qi Gong er at bevegelsene skal styrke kroppens egne selvhelbredende egenskaper. Energibanene i kroppen skal bli stimulert slik at livsenergien (chi eller qi) kan strømme mer fritt. Dette skal igjen bidra til indre balanse og avspenning i kropp og sinn, og at indre organer og livsprosesser skal bli påvirket på en positiv måte.

Det er relativt beskjedent med vitenskapelige studier på effektene av Qi Gong, men det som finnes av pålitelig forskning viser en rekke positive effekter, både mentalt og klinisk. Disse skiller seg imidlertid ikke fra effekter man oppnår ved annen fysisk aktivitet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Palmer: «Le qigong au carrefour des discours anti: de l'anticléricalisme communiste au fondamentalisme du Falun Gong», hos V. Goossaert (red.): L'anticléricalisme en Chine, temanummer av Extrême Orient Extrême Occident, høst 2002, s. 153-165.
  • David Palmer: «Modernity and Millenialism in China: Qigong and the Birth of Falun Gong», i Asian Anthropology 2 (2003), s. 79-110.
  • David Palmer: «Le qigong et la tradition sectaire chinoise», i Social Compass, 50 (4), s. 471-480..
  • David Palmer: La fièvre du qigong. Guérison, religion et politique en Chine, 1949-1999. Paris: Editions de l'Ecole des hautes études en sciences sociales, 2005, 511 sider
  • «Body cultivation in contemporary China», hos James Miller (red.): Chinese Religions in Contemporary Society, Santa Barbara ABC-CLIO, s. 147-174.