Togo (hund)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Togo» (født i oktober 1913, død 5. desember 1929) var en sibirsk husky, og lederhunden til Leonhard Seppala under serumløpet til Nome vinteren 1925. Han var oppkalt etter den japanske admiralen Togo Heihachiro.

En av de mer dramatiske hendelsene som viser hva «Togo» var god for, skjedde da Seppala skulle krysse isen over Norton-sundet. Laget var midlertidig strandet etter at isen som de sto på hadde brutt seg løs, og fløt som et isflak i flere timer. Da isen drev tilbake til den faste isen over sundet, fikk Seppala «Togo» til å hoppe over det halvannen meter store gapet, i seletøyet slik at han kunne dra flaket tettere inntil. Seletøyet røk og falt i vannet, men «Togo» hoppet etter. Han tok selene i munnen og trakk flakene sammen, til det var trygt å hoppe for resten av laget.

Serumløpet til Nome[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serumløpet til Nome

Da serumløpet til Nome fant sted, var «Togo» tolv år gammel, og Iditarod er til ære for den bragden som der skjedde. I Nome brøt det ut en alvorlig difteriepidemi i 1925, som truet befolkningen. Det var nødvendig å få ført serum fra Nenana til Nome hurtigst mulig, og 20 hundekjørere og mer enn 100 hunder ble rekruttert til oppgaven, fordi det var umulig å fly dit på grunn av den sterke kulden. Man kunne ikke ta risikoen om flyet skulle krasje, fordi serumet ville gå tapt. Det mer enn 1085 km lange løpet mot klokka ble unnagjort på fem og halvt døgn, og den 9 kg tunge pakken med 300 000 enheter av serumet kom frem i tide.

I ettertid fikk lederhunden «Balto» størstedelen av æren for suksessen, men det var en stor urett mot «Togo», som vitterlig var den hunden som bidro mest. «Togo» løp nærmere 420 km av serumløpet (tur/retur), nesten dobbelt så langt som neste hund. En statue av «Balto» står utstilt i Central Park i New York.

Seppala sa følgende om dette selv:

«Det som plaget mig mest var at ‘Togos’ bedrift blev godskrevet ‘Balto’, en fillehund som blev trukket frem i rampelyset og gjort udødelig. (...) Ved å tildele ‘Balto’ ‘Togos’ bedrifter blev den anerkjent som ‘den beste sledehund i Alaska’, og den hadde aldri vært i et seirende spann! Jeg vet det, for jeg eiet og opdrog både ‘Balto’ og ‘Togo’.»