Tipula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tipula
Myrstankelbein, Tipula paludosa, hunn
Nomenklatur
Tipula
Linnaeus, 1758
Populærnavn
storstankelbein, stankelbein
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenMygg
Økologi
Antall arter: over 3000, 66 i Norge
Habitat: skog, gressmark, åker, i fjellet, ved vann
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Tipula er en artsrik slekt av stankelbein, er storvoksne mygg som er vanlig i de fleste naturtyper i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Store, langbeinte stankelbein med smale vinger som har mange, lange årer (enkelte arter har reduserte vinger). På farge er de gråaktige, gulaktige eller mørkt brunlige, sjelden helt svarte. Vingene er ofte brunlige, av og til med tegninger. Hodet har lang "snute" og lange palper, antennene er trådformede og litt lengre enn hodet, med kranser av lange, utstående hår. Thorax er avlang med dype furer, en V-formet fure på ryggen er særlig påfallende. Svingkøllene (halterne) er ganske lange. Bakkroppen er lang og sylindrisk, hunnen har et nokså langt, spisst eggleggingsrør, hannens ytre kjønnsorganer er gjerne ganske kompliserte.

Larvene er pølseformede mer litt læraktig, tykk hud.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen av stankelbeinartene kan gjøre en del skade i jord- og hagebruk. Det er larvene som er problemet – de spiser planterøtter og kan også gnage av unge planter i rothalsen.

Myrstankelbeinet, Tipula paludosa, er den arten som særlig skaper problemer i Nordvest-Europa. De voksne er ganske store, gulbrune på farge, med vinger som er brune langs forkanten, og flyr i juli-september. De grå larvene kan gjøre skade når de er nesten utvokst, om våren og forsommeren. Områder med fuktig, moldrik jord som drenerte myrer er spesielt utsatt. Bestandene svinger sterkt og det er bare i enkelte år at de skaper problemer. Grovt sett kan man regne med at skader er sannsynlige dersom tettheten av myrstankelbeinlarver overstiger 100 larver per kvadratmeter. Siden larvene kommer opp for å spise om natten, må eventuell sprøyting iverksettes på kvelds- eller nattestid.

Tipula Maxima
Stankelben som parer.

Men heldigvis, de aller fleste stankelbeinartene er helt harmløse.

Systematisk inndeling - Europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Det er registrert 98 arter av storstankelbein (Tipulidae) i Norge (tall fra 2019). De fleste artene tilhører den store slekten Tipula, men vi har også en del andre slekter. Listen over europeiske arter følger [1]. Det er publisert over 3000 artsnavn i slekten [2].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oosterbroek, Pjotr: Fauna Europaea Web Service - Tipula [1]. Besøkt 3. desember 2017
  2. ^ Oosterbroek, Pjotr (2017): Catalogue of the Craneflies of the World

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Hofsvang, T. 1986. Stankelbein (Diptera, Tipulidae). Norske Insekttabeller nr. 10. 84 sider. Utgitt av Norsk entomologisk forening.
  • Hofsvang, T. 1992. A check list of Norwegian Tipulidae (Diptera). Fauna norvegica, Serie B 39: 77-79.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tipula&oldid=23941396»