Stankelbein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stankelbein
Den store arten Pedicia rivosa, (Pediciidae)
Den store arten Pedicia rivosa, (Pediciidae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tipuloidea
Norsk(e) navn: stankelbe(i)n, myhank
Hører til: mygg,
tovinger,
insekter
Antall arter: omtrent 250 arter i Norge, 14 000 beskrevet i verden
Habitat: På land, skog og enger, i og ved grunt, næringsrikt vann.
Utbredelse: Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Stankelbein (Tipuloidea) eller myhank er en overfamilie av mygg. Den omfatter familiene storstankelbein, Cylindrotomidae, småstankelbein og Pediciidae.

De har lange, smale vinger og lange bein. De ånder gjennom bakkroppen. De lever i ofte fuktige områder og deres naturlige fiender er fugler og andre insektetende dyr. Stankelbein er planteetere og larvene hos flere arter lever i jorden av røtter på gress og andre planter.

De fleste voksne (imago) har flygeperioden i mai og juni.

Mange navn på norsk[rediger | rediger kilde]

Stankelbein kan ha ulike navn i de norske dialektene, som "sjanglemygg", "langbein", "langføtting", "myrhank", "høyhest", "langskankmygg", "langskankamygg", "myskank", "langfothank", "langfotakongle", "feifot", "langemann", "flyfly", "spillemann", "sprellemann", "helikopter", "dudud", "landyr", "gammel-Beate", "gammalmygg", "fløytefot", "smørjeper", "menkjekrakk", "ørsting" og "peikefot".

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]