Tiphiidae
| Tiphiidae | |
|---|---|
Tiphiidae i parring, legg merke til størrelsesforskjellen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tiphiidae |
| Norsk(e) navn: | — |
| Hører til: | Vespoidea, Broddvepser, Stilkvepser, Årevinger, insekter |
| Antall arter: | 1500, 37 i Europa, 3 i Norge |
| Habitat: | åpne områder |
| Utbredelse: | kosmopolitter |
| Delgrupper: | |
Tiphiidae er en familie av stilkvepser. Larvene snylter på biller. Gruppen omfatter ca. 1500 nålevende arter, av disse er 37 funnet i Europa og 3 i Norge.
Innhold |
Utseende [rediger]
Små til store (opptil 30 mm), slanke, gjerne svarte vepser. Kroppen er vanligvis kledt med oppstående hår. Det er svært stor forskjell på kjønnene. Ho de fleste artene har hannene har fullt utviklede vinger mens hunnene er helt vingeløse. Hannene er dessuten gjerne mye større enn hunnene – hos hoen arter flyr hannen rundt med hunnen hengende under seg under parringen. Hos noen undergrupper har begge kjønn vinger, hannene er da gjerne markert slankere enn hunnene. Det finnes også arter der hannen er mye mindre enn hunnen. Hannen kan ofte ligne på en stikkveps (Vespidae) og har lange antenner, hunnen minner gjerne om en tettbygd maur eller en maurveps, med ganske korte antenner.
Levevis [rediger]
Disse artene er parasitoider som s tort sett snylter på larver av biller (Coleoptera) som har larver i jorden. Én art snylter i stedet på jordkrepser (Gryllotalpidae). Hunnen garver seg ned til byttet, lammer det med et stikk og legger et egg på det. Vespelarven utvikler seg så på den paralyserte billelarven. Hunnene har giftbrodd og de større artene kan gi smertefulle stikk, som i sjeldne tilfeller kan føre til et livsfarlig anafylaktisk sjokk hos mennesker som blir stukket.
Utbredelse [rediger]
Tiphiidae er utbredt i alle verdensdeler. De fleste lever i varme områder, og bare tre arter finnes i Norge.
Systematisk inndeling / europeiske arter [rediger]
Noen ganger blir denne familien sammen med Scoliidae regnet som en overfamilie for seg, Scolioidea.
Denne oversikten har fokus på europeiske arter.[1]
- Orden årevinger / vepser, humler, bier og maur (Hymenoptera)
- Underorden stilkvepser (Apocrita)
- delgruppe broddvepser (Aculeata)
- Overfamilien Vespoidea
- Familien Tiphiidae
- Underfamilien Brachycistidinae
- Underfamilien Diamminae
- Underfamilien Methochinae – to arter i Europa
- Methocha articulata Latreille, 1792 – finnes i Norge
- Underfamilien Myzininae – 11 arter i sør- og mellom-Europa fordelt på 3 slekter
- slekten Meria – 7 arter i Europa
- slekten Myzinum – én art i Europa
- slekten Poecilotiphia – 3 arter i Europa
- Underfamilien Thynninae
- Underfamilien Tiphiinae – 25 arter i Europa
- slekten Icronatha – 2 arter i Europa
- slekten Ludita – 5 arter i Europa
- slekten Tiphia Fabricius, 1775 – 18 arter i Europa. I Skandinavia:
- Tiphia femorata Fabricius, 1775 – finnes i Norge
- Tiphia minuta Linden, 1827 – finnes i Norge
- Familien Tiphiidae
- Overfamilien Vespoidea
- delgruppe broddvepser (Aculeata)
- Underorden stilkvepser (Apocrita)