Tilleggslappeloven
Tilleggslappeloven, egentlig Lov indeholdende Tillægsbestemmelser angaaende Lapperne og Rensdyrdriften inden de søndenfor Finmarkens Amt liggende Landsdele, av 25. juli 1897 var en norsk lov som regulerte samisk reindrift i det meste av landet. Loven videreførte og forsterket bestemmelser i Felleslappeloven av 1883, som gjaldt både for Sverige og Norge.
Loven slo fast at reindrift utenfor reinbeitedistrikt bare var tillatt dersom grunneierne ga tillatelse, og den ga hjemmel for å innføre generelt forbud mot reindrift uten at reindriftssamene hadde noe krav på erstatning for de beiteområdene de dermed ble hindret i å bruke. Bakgrunnen for dette var at myndighetene anså hensynet til jordbruket som så viktig at man kunne legge til rette for det på bekostning av samenes reindrift.[1][2] Denne prioriteringen av landbruk framfor samisk reindrift har blitt karakterisert som sosialdarwinisme.[3]
«Bestemmelsene i Felleslappeloven om at reindriftssamene skulle tilvises nye beiteområder dersom reindriften i et område ble forbudt av hensyn til jordbruket, ble fjernet. I stedet kunne nå enkeltkommuner forby all reindrift innenfor kommunens grenser. 33 kommuner i Sør-Norge ble stengt for reindrift ved kongelig resolusjon mellom 1899 og 1915.»[4] Konsekvensene ble at reindriften i Trollheimen og på Gauldalsvidda opphørte, og at ekspansjon sørover i Østerdalen ble stoppet.[5]
Reindriftslovenes historie[rediger | rediger kilde]
Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:[6][7]
- Felleslappeloven av 1883 etablerer reinbeitedistrikt i Troms
- Lov om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finmarkens Amt av 1888 regulerte interne forhold i reindriften i Finnmark
- Lappekommisjonen av 1889 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
- Lappekommisjonen av 1892 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Nordland
- Tilleggslappeloven regulerte forholdet mellom de fastboende og flyttsamene, og hadde til dels strengere regler enn Felleslappeloven.
- Lov om reindriften av 1933 var den første loven som gjaldt for hele landet
- Lov om reindriften av 1978 etablerte Statens reindriftsforvaltning
I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anna Severinsen (1979). «Opprettelse av reinbeitedistrikt i Sør-Norge : overgrep eller tilrettelegging?». Ottar nr 116–117: 38–54.
- ^ Statens fornorskningsgrep, minstemme.no
- ^ Kirsti Strøm Bull (1997). Studier i reindriftsrett. Oslo: Tano Aschehoug. s. 63. ISBN 8251835437.
- ^ Marit Fjellheim (1995). «Samer og reindrift i Røros-traktene». Fragment av samisk historie: foredrag Saemien våhkoe, Røros 1994. Røros: Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag. ISBN 82-993684-0-5.
- ^ Bård A. Berg (1994). Fra veidekultur til reindriftsavtale: om tamreindriftens historie i Norge. Bodø: Bodø lærerhøgskole. s. 36.
- ^ a b Regulering gjennom lov og reindriftsavtale; Kapittel 4.3 i NOU 2001:35. Forslag til endringer i reindriftsloven
- ^ Bård A. Berg (1994). Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold. Guovdageaidnu: Sàmi Instituhtta.