Thor Olsen
| Thor Olsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. nov. 1786 | ||
| Død | 6. mai 1868[1] (81 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thor Olsen (født 20. november 1786 på Bråten i Nes i Akershus, død 1868) var en norsk kjøpmann og mesén i Kristiania. Han giftet seg 20. juli 1821 i Aker med Elisabeth Aamodt fra Sørkedalen (1795-1847). Ekteskapet var barnløst.
Hans karriere i Kristiania begynte i 1811 i med ansettelsen som kramboddreng hos kjøpmann Christian Olsen i Grensen, hvoretter han etablerte egen geskjeft i Skippergata (1813). Ti år senere hadde han en formue på 20 tusen speciedaler, og i 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård (palé) i Dronningens gate 16.
Som en av byens ti rikeste menn ble Olsen i 1837 innvalgt i det første bystyret og var ett av medlemmene som fikk flest stemmer. Som særlig bygningskyndig ble han valgt inn i komiteen for børsbygningen, og han ble senere medlem av styret for Børsen. Han var også medlem av byggekomiteen for kongeboligen (Slottet), og av komiteene som forberedte byens bygningslov av 1842[2] og spørsmålet om utvidelse av byens grenser. Videre var han med i den første gatenavnkomité for byen (med Johan Sebastian Welhaven og Christian Christoph Andreas Lange). Han var ivrig skytter og doyen (eldste medlem) for Skydeselskabet Christian Augusts Venner. Thor Olsen var også teaterinteressert og var styremedlem i selskapet som stor for oppførelsen av Christiania Theater. Som menneskevenn var han også kjent for bidrag til barnevernet.
Som mesén, med bidrag til kunsten, kan man peke på oppdraget til Peder Balke om veggdekorasjoner til byboligen (1837–1843) (hvorav flere i Oslo Bymuseum), samt tretten andre malerier som prydet Olsens hjem. Ved sin død testamenterte han viktige bidrag til Vaterland Børneasyl. I 1930 ble dette omdøpt til Thor Olsens Stiftelse. Han er også minnet med Thor Olsens gate Oslo.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Juhasz, Lajos: ««Den almindelige plan». Reguleringsarbeidet i Christiania i den første halvpart av 1800-årene.» St. Hallvard, 1965/1, side 12–34. Besøkt 11. februar 2017.