The Dream Syndicate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dream Syndicate (også kjent som bare the Dream Syndicate) fra Los Angeles, California er et legendarisk gitarbasert støyrockband som var en del av Paisley Underground-bevegelsen, og ett av de sentrale band i den alternative rocken som oppstod tidlig på 1980-tallet. Bandet oppstod på studentscener i 1981.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det var under deres studieopphold på University of California, Davis, at Steve Wynn og Kendra Smith spilte sammen (med de senere medlemmene av True West Russ Tolman og Gavin Blair) i bandet the Suspects. Etter at Wynn flyttet tilbake til Los Angeles spilte han inn en single, «15 Minutes» som et farvel til musikken, da han mente at hans 15 minutters berømmelse var over med the Suspects. Istedet, mens han øvde med bandet Goat Deity, møtte Wynn Karl Precoda. De to startet et nytt band, der bassisten Precoda istedet ble gitarist. Kendra Smith ble så bassist, og dro med seg trommis Dennis Duck (Mehaffey), som hadde stor lokal kredibilitet fra det Pasadena-baserte bandet Human Hands.

Dennis Duck foreslo bandnavnet The Dream Syndicate som en referanse til Tony Conrads tidlige New York-baserte eksperimentensemble fra tidlig 1960, bedre kjent som Theater of Eternal Music, der også John Cale var et av medlemmene.

Den 23. februar 1982 holdt the Dream Syndicate sin første konsert på Club Lingerie i Hollywood. En fire-låters EP ble spilt inn i hjemmet til Tom Mehren i Pasadena med Paul B. Cutler som lydtekniker og produsent, som ble utgitt på Steve Wynns eget selskap Down There. Bandet fikk umiddelbar lokal suksess med sine lange og aggressive konserter med feedback-infiserte improvisasjoner over egne låter, og ble snart en farsott på amerikansk collage-radio. Tydelige innflytelser til bandets lydbilde var The Velvet Underground (og the Dream Syndicate ble ofte kalt VU-revitaliserere) og Television, men også inspirasjoner fra Quicksilver Messenger Service og Creedence Clearwater Revival, foruten Neil Young kunne heller ikke fornektes. Bandet ble mer eller mindre berømte over natten, og holdt legendariske konserter, deriblant noen få også i Norge.

Bandet ble signet av Slash Records, der underselskapet Ruby Records slapp debuten The Days of Wine and Roses i 1982. Året etter kom utgivelsen Tell Me When It's Over som A-side på en EP utgitt på Rough Trade Records. EP-en inneholdt også en konsertversjon av Neil Youngs «Mr. Soul». Kendra Smith forlot bandet for å bli med David Roback fra Rain Parade og stifte bandet Opal. David Provost overtok hennes plass i the Dream Syndicate.

Albumet The Medicine Show ble spilt inn i 1984 i San Francisco med produsent Sandy Pearlman, kjent som produsent for Blue Öyster Cult og The Clash. Albumet ble ikke noen kommersiell suksess, og bandet gikk midlertidig fra hverandre før de varmet opp for R.E.M. og U2 og slapp 5-låters EP-en This Is Not the New Dream Syndicate Album - Live (1984), den siste utgivelsen med Karl Precoda på gitar. Han ble erstattet av bassisten Mark Walton. Bandet forlot A&M Records etter at plateselskapet refuserte demoen til «Slide Away», som seinere ble gitt ut i sin demoform på utgivelsen It's Too Late to Stop Now.

I 1985 skrev Wynn og Dan Stuart fra Green on Red 10 låter som de spilte inn med blant andre Dennis Duck, som ble gitt ut av A&M som Danny and Dusty: The Lost Weekend, en skive som idag er svært vanskelig å oppdrive på vinyl.

Etter en kort pause fikk Wynn, Duck og Walton med seg Paul B. Cutler fra goth-bandet 45 Grave for å danne den siste versjonen av The Dream Syndicate. De spilte inn to studioalbum, Out of the Grey (1986), produsert av Cutler, og Ghost Stories (1988), produsert av Elliot Mazer (som stod som produsent bak atskillige Neil Young-album, deriblant Harvest og Time Fades Away). Et konsertalbum, Live at Raji's, produsert av Mazer, ble også spilt inn før Ghost Stories, men utgitt etterpå.

Etter bandets oppløsning i 1989 er det gitt ut flere utgivelser: 3½; The Lost Tapes 1985–1988, en samling med uutgitte låter produsert av Vitus Matare (fra L.A.s Paisley Underground helter The Last og seinere Trotsky Icepick, og The Day Before Wine and Roses, en live radio konsert tatt opp før den offisielle utgivelsen.

Dream Syndicate har spilt flere konserter Live i Norge på 80-tallet. Den første er legendarisj, på Oslo-klubben Ratz. Om det skriver musikkskribent Tom Skjæklesæther: "De første fem minuttene av The Dream Syndicates konsert på rockklubben Ratz i Oslo i 1984 var tre hundre sekunder kondensert rockmagi. Om noen hadde lykkes med å fange det som skjedde, på et ordentlig lydopptak og med 3D bilde, så hadde begivenheten for ettertiden vært den internasjonale målestokken for Rock. Så massivt, så autoritært, så krystallklart."[1].

Steve Wynn fortsatte som soloartist, og har fortsatt å spille mye av Dream Syndicates materiale på sine konserter. Signaturlåter i denne sammenheng har blitt låtene «Boston», «See That My Grave Is Kept Clean», «Weathered and Torn» og selvfølgelig «Days of Wine and Roses». Mark Walton fortsatte i bandet Continental Drifters.

Bandet gjenoppstod igjen 21. september 2012, som et 30 års jubileum på Festival BAM, i Barcelona i Spania. [2], og har etter dette fått utallige konsertforespørsler igjen. Dette har ført til at bandet er i gang igjen, og det fører dem også til Norge og Rockefeller 25. mai 2013 [3].

Album[rediger | rediger kilde]

  • The Dream Syndicate EP (1982)
  • The Days of Wine and Roses (1982)
  • Medicine Show (1984)
  • This Is Not the New Dream Syndicate Album......Live! (1984)
  • Out of the Grey (1986)
  • Ghost Stories (1988)
  • Live at Raji's (1989)
  • 3½; The Lost Tapes 1985–1988 (1993)
  • The Day Before Wine and Roses (1995)

DVD[rediger | rediger kilde]

  • Weathered and Torn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ bcn.es (på spansk)
  3. ^ dittdistrikt.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]