Steve Wynn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2020-03
Steve Wynn
Født21. feb. 1960[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, gitarist, komponist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of California, Davis
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1979–
PlateselskapZero Hour Records
Nettstedhttps://www.stevewynn.net/
IMDbIMDb
Steve Wynn på Commons

Steve Wynn (født 21. februar 1960 i California) er en amerikansk komponist, låtskriver og gitarist nå med base i New York). Han har ledet bandet The Dream Syndicate (fra 1981 til 1989 og igjen etter gjenforeningen fra 2012) og fra 1989 gikk han solo.[2] Han har siden dagene med Dream Syndicate hatt en stor og trofast tilhengerskare i Norge. Med bandet The Dream Syndicate regnes han som en av grunnleggerne av musikkretningen Paisley Underground innen rocken.

Karriere i band[rediger | rediger kilde]

Før han stiftet the Dream Syndicate, spilte Wynn gitar i det California-baserte bandet The Suspects, hvis medlemmer inkluderte vokalisten Kendra Smith (senere bassist i The Dream Syndicate), Russ Tolman and Gavin Blair (som seinere dannet True West). I 1979 slapp de singelen, "It's Up to You" b/w "Talking Loud." To år seinere under navnet 15 Minutes, slapp han på egen hånd en ny single, "Last Chance for You" b/w "That's What You Always Say" (som seinere ble fremført av the Dream Syndicate).

Selv om Dream Syndicate var kritikerfavoritt og hadde stor innflytelse på andre musikere, og i kort tid var signert på et stort plateselskap, uteble den virkelig store kommersielle suksessen, men fanbasen etablerte Steve Wynns solokarriere.I 2008 stiftet Wynn The Baseball Project med Peter Buck, Scott McCaughey, og Wynns kone, trommeslager Linda Pitmon. I 2012 gjenoppstod the Dream Syndicate etter en gjenforeningskonsert i Barcelona. Bandet kom da til Oslo og Rockefeller for konsert 25. mai 2013, deres første konsert i Norge på mer enn 25 år. Siden har Dream Syndicate vært tilbake som band, og ga ut album igjen i 2017, 2019, 2020 og 2022.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Siden 1990 er Wynn kjent som en svært samarbeidende artist, og han har sluppet en rekke album med ulike musikkstiler. Hans første soloalbum, Kerosene Man, inneholder en duett med Johnette Napolitano fra Concrete Blonde. Peter Buck, fra R.E.M., var med på oppfølgeren Dazzling Display, og var med og skrev tittellåta. Skiva Melting in the Dark (1996) er backet av Boston-bandet Come.

Here Come the Miracles (2001) er hans bestselger hittil, og det som har fått best kritikker, der det har dukket opp på flere kritikeres topp 10-liste for det året.

I 1985 skrev Wynn en samling låter med Dan Stuart fra Green on Red, og utga albumet The Lost Weekend. Gjennom 1990-årene var han medlem av indie-supergruppa Gutterball med Stephen McCarthy fra The Long Ryders, Bob Rupe fra The Silos og Cracker, og Bryan Harvey and Johnny Hott fra House of Freaks.

Dobbel-CD-en From a Man of Mysteries: A Steve Wynn Tribute ble sluppet av den tyske labelen Blue Rose i 2004 og inneholder Wynn-låter fremført av Concrete Blonde, the Silos, Chuck Prophet, The Minus 5, Russ Tolman fra True West og en rekke andre.

Wynn er idag mer kjent og populær i Europa enn i USA, men han turnerer flittig på begge kontinenter, og spiller ofte Dream Syndicate-låter på konsertene sine. Han er også blant artistene som tillater bootleg-opptak fra sine konserter, som ofte er å finne på Live Music Archive at archive.org (se link).

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Dream Syndicate[rediger | rediger kilde]

  • The Dream Syndicate EP (1982)
  • The Days of Wine and Roses (1982)
  • Medicine Show (1984)
  • This Is Not the New Dream Syndicate Album......Live! (1984)
  • Out of the Grey (1986)
  • Ghost Stories (1988)
  • Live at Raji's (1989)
  • Tell Me When It's Over – The Best of Dream Syndicate 1982–1988 (1992)
  • 31⁄2: The Lost Tapes 1985–1988 (1993)
  • The Day Before Wine and Roses (1995)
  • Complete Live At Raji's (2004) 2CD
  • How Did I Find myself Here? (2017)
  • These Times (2019)
  • 3 Times 4 (2019)
  • The Universe Inside (2020)
  • Ultraviolet Battle Hymns and True Confessions (2022)

Solo[rediger | rediger kilde]

  • Kerosene Man (1990)
  • Dazzling Display (1992)
  • Fluorescent (1994)
  • Melting in the Dark (1996)
  • Sweetness and Light (1997)
  • My Midnight (1999)
  • Here Come the Miracles (2001)
  • Live in Bremen (2008)
  • Crossing Dragon Bridge (2008)
  • Northern Aggression (2010)
  • Solo! Electric vol.1 (2015)

Steve Wynn and The Miracle Three[rediger | rediger kilde]

  • Static Transmission (2003)
  • ...tick...tick...tick (2005 Europa, 2006 USA)
  • Live Tick (2006)
  • Northern Aggression (2010)

Danny and Dusty[rediger | rediger kilde]

  • The Lost Weekend (1985)
  • Cast Iron Soul (2007)
  • Here's to You Max Morlock (2007)

Gutterball[rediger | rediger kilde]

  • Gutterball (1993)
  • Weasel (1995)
  • Turnyor Hedinkov (1995)

Smack Dab[rediger | rediger kilde]

  • Smack Dab (2007)

med Australian Blonde[rediger | rediger kilde]

  • Memento (2000)

med The Baseball Project[rediger | rediger kilde]

  • Volume 1: Frozen Ropes and Dying Quails (2008)
  • Broadside Ballads = One song per month for free download in ESPN.com's The Life
    • March: All Future and No Past
    • April: Cubs 2010
    • May: 30 Doc
    • June: Lima Time!
    • July: Phenom
    • August: (Do The) Triple Crown
    • September: DL Blues
    • October: That's The Way It's Gonna Be
    • November: The Giants Win the Pennant
  • Volume 2: High and Inside (2011)

med The Dragon Bridge Orchestra[rediger | rediger kilde]

  • Live In Brussels (2CD + DVD) (2009)

Samleskiver[rediger | rediger kilde]

  • Advertisements for Myself (1998) - limitert samleskive
  • The Emusic Singles Collection (2001) - 12 internettsingler sluppet månedsvis i 2000.
  • Riding Shotgun (2004) - limitert samleskive
  • What I Did After My Band Broke Up / Visitation Rights (2005)
  • Up There - Home Recordings 2000-2008 (2012) - Limitert utgave (1,000 eksemplarer) samling av hjemme-demoer.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Take Your Flunky and Dangle (1994) – Outtakes 1990–1994
  • The Suitcase Sessions (1998) – Fra Melting in the Dark-perioden
  • Pick of the Litter (1999) – Outtakes 1996–1999
  • Wynn Plays Dylan (2009) - Limitert utgave på LP med livefremføring av Bob Dylan-låter.

Tribute[rediger | rediger kilde]

  • From a Man of Mysteries: A Steve Wynn Tribute (2004)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Carolyn (1990)
  • Tears Won't Help (1990)
  • Conspiracy Of The Heart (1990)
  • Kerosene Man EP (1991)
  • Drag (1992)
  • Tuesday (1992) – promo
  • Carelessly (1994)
  • Shelley's Blues pt.2 EP (1996) – inkluderer "James River Incident"
  • Why (1996) – promo
  • The Way You Punish Me (1996) – promo
  • How's My Little Girl EP (1997)
  • Nothing But The Shell (1999)
  • There Will Come A Day (2001)
  • Sustain (2001)
  • California Style EP (2003)
  • Cindy It Was Always You (2005)
  • Bruises (2006)

Listeplasseringer i USA og Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Year Title Chart positions Album
US Hot 100 US Modern Rock US Mainstream Rock UK
1990 "Tears Won't Help" – 10 – – Kerosene Man
1992 "Drag" – 30 – – Drag

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 179560, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sullivan, Denise. «Biography: Steve Wynn». Allmusic. Besøkt 24. mai 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steve_Wynn&oldid=23053007»