Tazio Nuvolari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tazio Nuvolari

Tazio Giorgio Nuvolari (født 16. november 1892, død 11. august 1953) var en italiensk racerfører, av både motorsykkel og biler, med kallenavnet «Den flyvende Mantuaner».

Karriere[rediger | rediger kilde]

Nuvolari ble født i Castel d'Ario, Mantova. Han var fjerde sønn av Arturo Nuvolari, en rik bonde og syklist, og hans kone, Elisa Zorzi.

Tazio fikk lisens for motorsykkelracing i 1915, da han var 23, men ble snart kalt inn i militæret som sjåfør da Italia gikk inn i 1. verdenskrig. I 1917 giftet han seg med Carolina Perina.

Karrieren startet med motorsykler, og han kjørte sitt første offisielle løp den 20. juni 1920. Hans første seier kom den 20. mars 1921 i Verona, og i samme periode hadde han også suksess som bilfører, blant annet bak rattet i Chiribirier mellom 1921 og 1924 og med seier i 1924 Circuito del Savio samt Circuito del Polesine samme år, i tillegg til en seier i 1924 Circuito di Tigullio bak rattet i en Bianchi.

I 1925 ble Nuvolari europamester i 350 cc klassen for motorsykler etter å ha vunnet det europeiske Grand Prix. I tillegg så vinner han "Nations Grand Prix" fire ganger mellom 1925 og 1928 og på Lario banen fem ganger mellom 1925 og 1930.

Nuvolari sluttet etter hvert å konkurrere på motorsykkel og ble profesjonell bilfører på full tid. Kort tid etter møter han Enzo Ferrari, som fortsatt var racerfører og enda ikke hadde startet Ferrari. Nuvolari ble raskt populær i Italia, hvor han ble kalt «Il campionissimo delle due ruote», «Mesteren av to hjul». Den samme tittelen har senere blitt gitt til syklisten Fausto Coppi.

Tazio begynte snart å kjøre Grand Prix-løp, og vant blant annet det prestisjefylte Targa Florio-løpet i 1931 og 1932, da han kjørte for Alfa Romeo i en Alfa Romeo 8C Monza. Etter den første seieren bestemte han seg for å kjøre bil på fulltid, og hans popularitet vokste raskt. Den kjente poeten Gabriele D'Annunzio forærte ham på denne tiden en liten, gyllen skilpadde, med teksten «Til den raskeste mannen i verden, fra det tregeste dyret». Nuvolari vant løp på de fleste italienske baner, samt i Mille Miglia-løpet. I 1932 dominerte han Grand Prix-serien, og vant både i Monaco, Frankrike og Italia.

Hans kanskje mest kjente seier var Tysklands Grand Prix 1935, da han bak rattet i en utdatert og lite konkurransedyktig Alfa Romeo P3 slo Tysklands egne Auto Union og Mercedes-Benz-modeller, som var langt bedre, foran blant andre Adolf Hitler, som sies å ha blitt rasende og nektet å ta Nuvolari i hånden etter løpet. Vertene for løpet var så sikre på tysk seier at de ikke engang hadde noe opptak av den italienske nasjonalsangen.

Nuvolari vant Mille Miglia i 1930 bak rattet i nok en Alfa Romeo. Han startet etter lagkamerat og rival Achille Varzi, og lå som andre mann i løpet med Varzi foran seg. I tidlige morgentimer, mens det fortsatt ikke var helt lyst, kjørte Nuvolari innpå Varzi med hovedlyktene av, slik at Varzi ikke kunne se ham i speilet, før Nuvolari kjørte forbi på de rette strekningene rett før mål ved å kjøre opp på siden av Varzi før han slo på frontlyktene.

Nuvolari døde i august 1953. I 1996 oppkalte Alfa Romeo sin konseptbil Nuvola etter ham, og i 1998 ble han inntatt i International Motorsports Hall of Fame.

Femti år etter hans død, i 2003, bygget Audi en konseptbil i hans minne, kalt Audi Nuvolari Quattro.