Symfoni nr. 8 (Haydn)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Symfoni nr. 8 i G-dur
H. 1/8
Symfoni av Joseph Haydn
GenreSymfoni
PeriodeKlassisismen, barokken
Komponert1761
Typisk lengde21:44
Satser/akter4

Symfoni nr. 8 i G-dur av Joseph Haydn ble komponert mens han var tilsatt hos prins Esterházy i 1761, i overgangen mellom barokken og wienerklassisismen. Det er den tredje av tre symfonier, som blir regnet som en trilogi, Le matin (Nr 6.), Le midi (Nr 7) og Le soir (Nr. 8).

Instrumentering[rediger | rediger kilde]

Instrumentering som er benyttet i Symfoni nr. 8 er særdeles lik concerto grosso-stilen fra barokken, der en liten gruppe soloinstrument ble satt opp mot et større ensemble. I Symfoni nr. 8 består de mindre gruppene av solofiolonsell og to solofioliner og det store ensemblet består av to oboer, en fløyte, to horn, strykere, fagott og cembalo. Måten Haydn benytter fagott og cembalo på ligner basso continuoen som ble benyttet særlig mye i barokken, men er ikke like konstant drivende.

Satser[rediger | rediger kilde]

Denne symfonien har de fire satsene som er vanlige for en klassisk symfoni (i G-dur bortsett fra der annet er nevnt):

  1. Allegro molto, 3/8
  2. Andante i C-dur, 2/4
  3. Menuetto & Trio, 3/4
  4. La tempesta: Presto, 6/8

Den første satsen er en gige i sonateform og siterer en melodi fra en sang i operaen Le diable à quatre av Gluck kalt «Je n’aimais pas le tabac beaucoup» (Eg likte ikke tobakk så godt).[1] [2]. Den siste satsen, som også er i sonateform, blir kalt La tempesta, og skulle framkalle følelse av et tordenvær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clark, Caryl, Review of New Directions for Haydn Research: Internationaler Joseph Haydn Kongress, Wien, 1982 (redigert av Eva Badura-Skoda) (Spring 1988). The Journal of Musicology, 6 (2): s. 245-257.
  2. ^ Churgin, Bathia, "Music Reviews: Seks Symphonies a più strumenti, opus 4 (Pierre van Maldere; edited by Craig Lister) og Sinfonien 1761 bis 1763 (Joseph Haydn; edited by Jürgen Braun og Sonja Gerlach)" (juni 1993). Notes (2nd Ser.), 49 (4): s. 1630-1632.