Symfoni nr. 3 (Haydn)
| Symfoni nr. 3 i G-dur | |||
|---|---|---|---|
| H. I/3 Symfoni av Joseph Haydn | |||
| Periode | Klassisismen | ||
| Komponert | 1760-1762 | ||
| Typisk lengde | 16:45 | ||
| Satser/akter | 4 | ||
Symfoni nr. 3 i G-dur, Hoboken I/3, av Joseph Haydn ble skrevet mellom 1760 og 1762.
Den er skrevet for to oboer, fagott, to valthorn, strykere og continuo.[1] Den var en av de første symfoniene som hadde fire satser:
Blåseinstrumentene er ikke med i den langsomme satsen[2]
Menuetten er i seg selv en kanon, mellom høyere og lavere stemmer i et intervall over en enkelt takt. Haydn skulle seinere skrive en liknende kanon i menuetten i hans 23. symfoni og liknende kanoner ble seinere skrevet i G-dur-menuetter av Michael Haydn og Mozart.[3] Ennå seinere utviklet Haydn selv denne teknikken til «Kanoner i toneregister» i menuetten i Trauer-symfonien hans og «Heksemenuetten» i hans Strykekvartett i d-moll fra Op. 76.
Finalen er også kontrapunktisk. Det er en fuge med to tema som også inneholder elementer fra sonateformen.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ H. C. Robbins Landon, The Symphonies of Joseph Haydn. London: Universal Edition & Rockliff (1955): 618. "2 ob., 2 cor., str., [ fag., cemb. ]"
- ^ (Landon, 1955): 218
- ^ a b HC Robbins Landon, Haydn: Chronicle and Works, 5 vols, (Bloomington og London: Indiana University Press, 1976-) v. 1, Haydn: the Early Years, 1732-1765