Sverre Steen-prisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sverre Steen-prisen innstiftet i 1995 av Den norske historiske forening (HIFO) og J. W. Cappelens Forlag. Den skal gå til en person eller gruppe som har utmerket seg med fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå i bokform eller andre medier. Prisen er oppkalt etter historikeren Sverre Steen.

  • 1995 – Ole Kristian Grimnes og Kåre D. Tønnesson for Spor i tid – historieverk for videregående skole (Aschehoug, 1995)
  • 1997 – Øystein Rian for Aschehougs Norgeshistorie, bind V – perioden 1520-1660
  • 1998 – Finn Erhard Johannessen og Lars Thue Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år 2 bind (Posten/Elanders Forlag, 1996-1997)
  • 1999 – Det populærvitenskapelige magasinet Historie
  • 2000 – Ida Blom og Sølvi Sogner Med kjønnsperspektiv på norsk historie (CAF, 1999)
  • 2001 – Karsten Alnæs Historien om Norge (Gyldendal, 1996-2003)[1]
  • 2002 – Dag Skogheim Sanatorieliv (Tiden, 2001)
  • 2003 – Knut Mykland For hele hans forfatterskap og faglige virksomhet
  • 2004 – Knut Kjeldstadli For hele hans forfatterskap og faglige virksomhet[2]
  • 2005 – Francis Sejersted
  • 2006 – Elisabeth Aasen[3]
  • 2007 – Hans Fredrik Dahl for hans bidrag til mediehistorie, Quisling-biografien og idéhistorien for mellomkrigstiden[4]
  • 2008 – Knut Helle for «et fremragende eksempel på at faglig tyngde lar seg kombinere med levende formidling»[5]
  • 2009 – Guri Hjeltnes for hennes formidling av norsk okkupasjonshistorie og Norges deltakelse under 2. verdenskrig[6]
  • 2010 – Olav Njølstad hans biografi Jens Chr. Hauge – fullt og helt.[7]
  • 2011 – Gudleiv Forr for sin samlede formidlingsvirksomhet.
  • 2012 – Bjørn Bandlien for «biografi om Olav Kyrre og for sin ypperlige, uavsluttede artikkelserie i Klassekampens spalte ”Kringla Heimsins”, som også resulterte i bokutgivelsen Sagaspor»[8]
  • 2013 – Hilde Henriksen Waage for gjennom «grundig kildegransking kastet nytt lys over norsk Midtøsten-politikk og Norges rolle i internasjonale forhandlinger, ikke minst gjennom boka Norge – Israels beste venn»[9]
  • 2014 – Norsk Teknisk Museum og NRK P2s programserie «Museum – et program om norsk historie»[10]
  • 2015 – Einhart Lorenz og Håkon Harket for henholdsvis Paragrafen - Eidsvoll 1814 om jødeparagrafen og Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til idag fra 2005.[11]
  • 2016 – May-Brith Ohman Nielsen[12]
  • 2017 – Einar Niemi for «å fornye og forme ut delar av faget, som byhistorie, minoritetshistorie, innvandringshistorie og migrasjonshistorie, og han har fylt sentrale kategoriar som etnisitet og region»[13]
  • 2018 – Ragnhild Hutchison for hennes arbeid med historiske toll- og skipsanløpslister.[14]
  • 2019 – Tore Skeie for boken Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid.
  • 2020 — Erling Sandmo (posthumt) for at han i en «årrekke markert seg som en førsteklasses representant for faget i offentligheten, og det ved å kombinere en høy teoretisk og metodisk refleksjon med en levende og inspirerende formidlingskunst, både i skriftlig og muntlig form»[15]
  • 2021 – Kjetil Braut Simonsen for «aktivt gått i dialog med de som forsøker å ufarliggjøre, eller bare misforstår, antisemittismen og fascismen som historiske fenomener.»[16]
  • 2022 – Synne Corell for «Både gjennom sin avhandling og med den formidlingsjobben hun siden gjorde, leverte Corell viktige bidrag til å nyansere og spisse vår forståelse av krigsårene 1940-45, og den nazistiske verdensordenen Norge ble forsøkt gjort en del av. Hun viste blant annet hvordan historikerne ved hjelp av omskrivinger og eufemismer kunne frita norske polititjenestemenn som arresterte sine jødiske medborgere for skyld, og hvilken makt og hvilket ansvar historikeren forvalter på vegne av sannheten og vår kollektive hukommelse. Dette arbeidet har hun siden fulgt opp i storverket «Likvidasjonen» (2021), som omhandler hvordan norske jøder ble forfulgt av norske byråkrater og tjenestemenn. Boka er et resultat av et treårig forskningsarbeid ved HL-senteret, og ble av NRKs litteraturkritiker Leif Ekle kalt «et viktig bidrag til den norske offentlighetens diskusjon av jødeforfølgelsene». Juryen for Sverre Steen-prisen slutter seg til den vurderingen.»
  • 2023 - Tore Linné Eriksen for «Knapt noen norsk historiker har formidlet mer om Afrika enn Tore Linné Eriksen, og han regnes med rette som en av de fremste norske afrikaforskerne i vår tid. Han har skrevet og/eller bidratt i mer enn 50 bøker, mange av dem med tema knyttet til det afrikanske kontinentet. Ikke bare antallet er imponerende, men også det at flere av hans bøker er blitt folkelesning og har nådd langt utover det akademiske historiefaglige feltet.»[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ pressemelding fra HIFOs nettsider
  2. ^ pressemelding fra HIFOs nettsider Arkivert 8. juli 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Aftenposten: Forbilledlig formidler 16.07.2006
  4. ^ «Pressemelding for 2007-prisen». Arkivert fra originalen 24. juni 2007. Besøkt 19. juni 2007. 
  5. ^ «juryens begrunnelse for 2008». Arkivert fra originalen 10. juni 2007. Besøkt 1. august 2008. 
  6. ^ «HIFOs stipender og priser». Arkivert fra originalen 10. juni 2007. Besøkt 1. august 2008. 
  7. ^ HIFO Sverre Steen-prisen 2010 Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Sverre Steen-prisen 2012» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 3. mars 2013. 
  9. ^ «Sverre Steen-prisen 2013» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2015. Besøkt 22. mars 2014. 
  10. ^ «Sverre Steen-prisen 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. januar 2015. Besøkt 27. juli 2014. 
  11. ^ «Sverre Steen-prisen 2015». Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 29. oktober 2015. 
  12. ^ «Sverre Steen-prisen 2016» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2016. Besøkt 17. oktober 2016. 
  13. ^ Sverre Steen-prisen 2017
  14. ^ Sverre Steen-prisen 2018
  15. ^ «Sverre Steen-prisen 2020» (PDF). 
  16. ^ «Sverre Steen-prisen 2020 Juryens innstilling» (PDF). HIFO. 15. mai 2021. 
  17. ^ «Sverre Steen-prisen». Den norske historiske forening (HIFO) Universitetet i Bergen Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Besøkt 1. oktober 2023. «Knapt noen norsk historiker har formidlet mer om Afrika enn Tore Linné Eriksen, og han regnes med rette som en av de fremste norske afrikaforskerne i vår tid. Han har skrevet og/eller bidratt i mer enn 50 bøker, mange av dem med tema knyttet til det afrikanske kontinentet. Ikke bare antallet er imponerende, men også det at flere av hans bøker er blitt folkelesning og har nådd langt utover det akademiske historiefaglige feltet.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sverre_Steen-prisen&oldid=23862898»