Storhjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storhjelm
Nomenklatur
Aconitum napellus
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSoleieordenen
FamilieSoleiefamilien
SlektHjelmslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[1]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: fuktig mark i skog, kratt og enger
Utbredelse: vestlige og sentrale Europa; forvillet i nordlige Europa og Vermont i USA

Storhjelm (Aconitum napellus) er en høyreist flerårig plante i soleiefamilien. Storhjelm har en stiv opprett stengel som kan bli opptil 100-120 cm høy med flikete, blanke blader. Den blomstrer med dypblåfiolette blomster i juli til august. Den kan bli en del forgreinet og har ofte relativt lange blomsterstilker. Storhjelm liker jevn fuktighet og kan trives i sol eller lett skygge.

Navn[rediger | rediger kilde]

Planten er svært hardfør og var tidligere en av de mest brukte hageplantene i Nord-Norge. Ulike navn har blitt benyttet om den eller nært beslektede kultivarer. Artsdatabankens navn på planten i norsk natur er storhjelm.[2] Hjelmen sikter til det kronbladlignende begerbladet som står på hodet over blomsten som en «hjelm».[3] Den er dunhåret og bredere enn høy hos storhjelm.[3] Planten kunne bli brukt som «fattigmannshekk» i gamle dager og har fått ulike navn på folkemunne. I Hornindal har den blitt kalt «fruens tøffel»,[trenger referanse] mens andre steder har den blitt kalt for «studenternæse», «duva» eller «venusvogn».[trenger referanse] Det antas at munkene innførte den som klosterhageplante, men det er ikke bevist.[3] Navnene munkehætte og monkshood bygger opp om antagelsen, men er også benyttet om planter i hele hjelmslekta.[3] I Norden er Storhjelm første gang beskrevet i Danmark i 1563, under navnet Napellenurt.[trenger referanse]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne planten er naturlig utbredt i vestlige og sentrale Europa. Den vokser på fuktige steder i skog, kratt, enger og langs elver. Arten er forvillet i nordlige Europa og i Vermont i USA. En mente tidligere at den fantes naturlig noen steder i Storbritannia, men alle bestander der regnes nå som innførte.[4][5][6]

Storhjelm kan ofte stå igjen på tuftene ved fraflyttede hus, og den blir svært gammel som hageplante. Den har effektiv spredning med frø i motsetning til den beslektede, men sterile prakthjelm. Storhjelm forvilles sjelden, men har nok en lang historie etter innføring, og finnes derfor mange steder i Norge. Storhjelm er en nær slektning av tyrihjelm som naturlig vokser vilt i Norge.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Storhjelm ble tidligere brukt i medisin, til bedøvelse og har blitt brukt som gift. Det finnes også rosa og hvite varianter av storhjelm, aconitum napellus Carneum, aconitum napellus Rubellum og aconitum napellus Album.

Giftighet[rediger | rediger kilde]

Hele planten er svært giftig. Akonitin, som blant annet finnes i storhjelm og noen andre planter i samme slekt, har en spesielt kraftig giftvirkning.[7] Siden disse alkaloidene hos hjelmslekta kan trenge gjennom huden i forbindelse med håndtering, anbefales det å bruke hansker.[7]

I 2014 døde en 33 år gammel gartner i Hampshire. Daily Mail, The Telegraph, BBC og andre mediehus rapporterte at det «var mer sannsynlig enn usannsynlig» at dødsfallet kunne skyldes «berøring av den dødelige planten».[8] Uttalelsene kom etter en foreløpig høring hos rettsmedisineren. Da høringen endelig var gjennomført i 2015 ble det derimot ikke trukket noen slutninger om hva som var årsaken til gartnerens organsvikt med dødelig utgang. Symptomene forut for dødsfallet var ikke ensbetydende med forgiftning av slike planter, og det var usikkert om han i det hele tatt hadde håndtert planten.[9]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • vill bestand
    vill bestand
  • habitat
    habitat
  • blomsterstand
    blomsterstand
  • «hjelmen» fra siden
    «hjelmen» fra siden
  • blomsten forfra
    blomsten forfra
  • frukter
    frukter
  • frøstand
    frøstand
  • bladplaten
    bladplaten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for storhjelm Aconitum napellus som HI (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 16. september 2023. 
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 16. september 2023. Besøkt 16. september 2023. 
  3. ^ a b c d Hegre H og Elven R. «Storhjelm Aconitum napellus L.». Arter på nett. Artsdatabanken. Besøkt 5. februar 2024. 
  4. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 108–109. ISBN 82-512-0355-4. 
  5. ^ «Aconitum napellus». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 6. februar 2024. 
  6. ^ «Monk's-hood Aconitum napellus agg.». Plant Atlas 2020. Botanical Society of Britain & Ireland. Besøkt 6. februar 2024. 
  7. ^ a b Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk) (1 utg.). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 252. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  8. ^ Emma Glanfield (6. november 2014). «Gardener, 33, died 'after brushing against highly poisonous plant' while working at businessman's £4m estate». Daily Mail. Besøkt 21. januar 2017. 
  9. ^ «Mystery surrounds death of Hampshire gardener». ITV News. ITV Consumer Limited. 2015. Besøkt 5. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Storhjelm&oldid=24246105»