Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen
Født		24. mai 1979 (32 år) Kristiansand
Yrke		Hjelpemann på søppelbil (1997–2000) Fange (2000–)
Forbrytelser		Dobbelt voldtekt, dobbelt overlagt drap og dobbelt utuktig omgang med mindreårige
Straff		21 års forvaring med 10 års minstetid
Status		Soner i Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Viggo Kristiansen (født 24. mai 1979 i Kristiansand) er en av Norges mest kjente draps-, voldtekts- og overgrepsdømte menn. Han ble i 2002 dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid for voldtekt og drap på to små jenter i Baneheia i Kristiansand den 19. mai 2000 (Baneheia-saken). Forbrytelsene skal ifølge dommen blitt utført sammen med kameraten Jan Helge Andersen.

Ifølge dommen skal Kristiansen ha lokket jentene til seg, truet dem til å kle av seg, voldtatt en eller begge, drept en eller begge med kniv, kledt på dem igjen og skjult likene. Under rettssaken nektet han enhver befatning med saken, men ble likevel dømt, hovedsakelig som følge av kameratens vitnemål. I følge dommen var Viggo Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld». Han soner dommen på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Oppvekst

Kristiansen vokste opp i Kristiansand. «Han har vært en plage for omgivelsene. Han sjikanerte kvinner med tilrop og fornærmelig adferd», uttalte aktor i straffesaken, Edward Dahl.

Han og Jan Helge Andersen ble beskrevet som enstøinger som heller omgikkes barn enn jevnaldrende. Da lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente. Han har også erkjent å kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes. Hans hovedinteresser skal ha vært sex og porno, og han skal ha hatt en oppblåsbar pornodukke.

Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som hjelpemann på søppelbil i Kristiansand kommune. Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen Kvadraturen skolesenter. Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Baneheia-drapene, sluttet han som søppelmann og begynte å jobbe for en malermester.

En tid var han aktiv i Heimevernsungdommen. Sammen med kameraten Jan Helge Andersen lekte han krig i skogen, og var også opptatt av dyre sykler og mobiltelefoner.

Arrestasjon, rettssak, dom og soning

Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i Baneheia 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og de ble funnet voldtatt og drept ved tjernet «2. stampe» to dager senere. Dermed ble en omfattende jakt på gjerningsmennene, som kom til å vare hele sommeren 2000, innledet. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene. Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb.

I 2001 startet saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for utuktig omgang med to mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på begge jentene, og for utuktig omgang med mindreårige.

Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i Agder lagmannsrett. Han var i tillegg tiltalt for seksuelle overgrep mot nok et mindreårig barn (en da syv år gammel jente), men ble frikjent for dette forholdet av juryen. Allikevel mente retten at det var sannsynlig at Kristiansen også hadde begått disse overgrepene, og han ble derfor dømt til å betale erstatning til dette barnet også.

Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og dommen ble dermed rettskraftig.

I dommen ble det slått fast at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen.

Den rettsoppnevnte sakkyndige, professor dr. med. Kjell Noreik, uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig» og at han har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep». Noreik kom frem til at Kristiansen har mangelfullt utviklede sjelsevner. Hans intelligenskvotient ble målt til 83, dvs. at han er lett mentalt tilbakestående. Forvaringsdommen innebærer at Kristiansen kan holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kommer frem til at han fortsatt er farlig.

Viggo Kristiansen soner på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og er ganggutt på spesialavdelingen Annekset hvor han sitter. Han er også blitt kirketjener.

Drapstrusler mot fengselsbetjent

I 2008 ble Viggo Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.

Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede soner en forvaringsstraff på 21 år fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen vil likevel kunne føre til at han nektes permisjon fra fengselet og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse (forvaringsfanger kan i prinsippet holdes fengslet på ubestemt tid, så lenge de fortsatt er farlige).

TV2s opptak av Kristiansens reaksjon på dommen

TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste dette i TV 2s nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen som småflirende og tyggende på tyggegummi går ut av rettslokalet. Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer Tore H. Pettersen, som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».

Sjefredaktør Kåre Valebrokk, som hadde godkjent at opptaket skulle sendes for på den måten gi seerne anledning til å kunne danne seg et bilde av Kristiansens opptreden og forsvarerens uttalelser, ble ilagt et forelegg på 25 000 kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff og heller ikke fotografen som tok filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3-2 forkastet anken under henvisning til EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).

Forsøk på å få saken gjenopptatt

Til tross for at han er dømt i to instanser hevder Kristiansen at han er uskyldig i forbrytelsene han er dømt for. I et åpent brev fra 27. februar 2002 trykket i flere norske aviser hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Baneheia-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få tatt opp saken, og Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke permisjon fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med Fritz Moen, og beskrev sin egen rettssak som absurd. Videre gjentok han tilståelsen av at han hadde forgrepet seg på en av de to jentene han tidligere var anklaget for ved siden av drapene. Kristiansen sier at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå. Ei heller vil han tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, bl.a. onkel, tante og fetter, stilte også opp til intervjuer i pressen, der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse». De gjentok også at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Thomas Bergstøl, Kristiansens fetter, deltok i tillegg i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Også Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen. Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen alibi for at han ikke utførte drapene, reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring ble kritisert for å være mager og uten nye beviser av journalistene på konferansen. Det ble vist til at alle momentene begjæringen tar opp har vært grundig vurdert i to rettsinstanser. Også privatetterforsker Tore Sandberg uttalte at han hadde fulgt saken gjennom media, og at han ikke har tro på noen gjenopptagelse.

Klomsæt skrev flere argumenter i gjennopptakelsesbegjæringen:

• Drapsvåpenet var aldri funnet, men siden pågripelsen manglet Andersen en kniv som var i hans eie. Kniven Kristiansen eide hadde ikke hatt spor som kunne vise at den var blitt brukt til et drap.

• Andersen var på trening med HVU iløpet av tidsrommet da han angivelig skulle ha vært med Kristiansen i Baneheia. Kristiansen skal ha visst dette etter en telefonsamtale med foreldrene hans.Videre hadde ingen av Andersens kamerater i HVU blitt testet mot de biologiske funnene eller etterforsket på generelt grunnlag.

• Nøytrale vitner hadde fortalt at Kristiansens sykkel ikke var parkert ved en bom nær Baneheia i det aktuelle tidsrommet slik Andersen hadde forklart.

• Kristiansens mor hadde vitnet om at sønnen hadde kommet og gått ved familiens bolig flere ganger i det aktuelle tidsrommet.

• Det hadde ikke vært befaring på åstedet der de siktede fikk være med.

• Ingen avhør hadde blitt spilt inn på bånd. Sakkyndige i avhørsteknikk ble aldri benyttet og det skal ha gitt Kristiansen et dårlig forsvar.

(I Birgitte-saken var det nettopp slike sakkyndige som fikk Birgitte Tengs fetter frikjent.)

• Flere sprikende punkter i Andersens forklaring om forløpet av forbrytelsen og flere endringer av forklaringen.

• Andersen skal ikke ha innrømmet noe før avhører skisserte muligheten av å stille seg selv som offer i saken. Altså at Andersen skulle ha blitt styrt av Kristiansen.

• Andersen ble beskrevet som en "follower", en som lett ble styrt av andre. Men dette skal ikke ha blitt tatt hensyn til i forhold til avhørsteknikker.

• Andersen var nestkommanderende i sin HVU-gruppe, og profilen som "follower" passet dermed dårlig.

• Andersen hadde vært opptatt av å drepe, noe han selv hadde beskyldt Kristiansen for. Han skal ved flere anledninger uttrykt ønske om å bli soldat i fremmedlegionen, og ved drapstidspunktet hadde han sendt søknad til Telemarksbataljonen. Dette var også merkelig til en "follower" å være.

• Tildekningsteknikken brukt for å dekke til jentene var noe Andersen hadde lært på HVU-samlingen uken før. I sin forklaring fortalte Andersen at Kristiansen hadde dekket til jentene. Kristiansen var ikke lenger medlem av HVU på draptstidspunktet.

• Mobilbeviset som klart viste at Kristiansens mobiltelefon hadde mottatt SMS i det aktuelle tidsrommet via et signaltårn som ikke ga dekning ved åstedet.

Klomsæt pekte også på et generelt dårlig forsvar og stilte spørsmål om hvorfor ble det aldri ble protestert på de medisinske sakkyndige i saken, at det ikke ble tatt opptak av avhørene, hvorfor det aldri blir trukket inn sakkyndige i avhørsteknikker og hvorfor den manglende kniven aldri ble fulgt opp i prosedyren. Dette mente han pekte på et brudd på menneskerettighetene ifm. likevektsprinsippet. Deretter at aktoratet, pressen og dommerne hadde veid betydelig mye mer enn forsvaret satt opp for Kristiansen.

Flere DNA-prøver ble testet i forbindelse med gjenopptaklesesbegjæringen. DNA-prøver som var meldt destruert ble gjenfunnet ved Santiago de Compostela instituttet i Spania. Testene gav en fullverdig DNA-profil av Jan Helge Andersen, men ingen av Kristiansen. Senere ble antatt destruerte prøver funnet ved Rettsmedisink institutt (RMI) i Norge. Tester av prøver tatt fra drapsofrenes underliv gav ingen andre profiler enn ofrenes.

Den 15. juni 2010 avgjorde Gjennopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse. Kommisjonen understreket samtidig at det ikke var framkommet noe som styrket bevisene mot Kristiansen.