Stenostoma

Stenostoma
	Nomenklatur
	Stenostoma; Latreille, 1802
	Populærnavn
	blomsterbløtbukker
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Tenebrionoidea
	Økologi
Antall arter:	4
Habitat:	terrestrisk, larvene oftest i død ved
Utbredelse:	Middelhavsområdet
	Inndelt i

Stenostoma er en slekt av lange og slanke biller som vanligvis er lite sklerotiserte, dvs. myke. De voksne billene kan ofte finnes på blomster, mens larvene lever inne i plantestengler eller i morken, død ved.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (5 – 20 mm), slanke biller, kroppen vanligvis mer eller mindre myk. På farge er de ofte metallisk grønne eller blå, men det finnes også en del brunlige eller brokete arter. Oversiden er fint og kort hårete. Hodet er ganske lite, med utstående, nyreformede fasettøyne, foran uttrukket til en smal snute. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og omtrent halvparten så lange som kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, mye smalere enn dekkvingene, hvelvet, ofte med knøler eller groper. Dekkvingene er langstrakte og parallellsidige, vanligvis myke, ofte med lengdefurer eller opphøyde ribber. Beina er lange og slanke, hos mange arter er hannenes baklår sterkt fortykkede og bakleggene krumme. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er langstrakte og tynnhudete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bløtbukkenes larver lever enten inne i plantestengler eller i fuktig, råtten, død ved. De vanlige, metallgrønne artene av slekten Oedemera utvikler seg i tørre stengler av storvokste urter. De voksne billene finner man ofte på blomster, særlig i kurvplantefamilien, der de spiser pollen. De er aktive i solskinn.