Tenebrionoidea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tenebrionoidea
Skyggebillen Blaps lethifera, en heteromer
Skyggebillen Blaps lethifera, en heteromer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tenebrionoidea (Heteromera)
Norsk(e) navn: Heteromerer
Hører til: Cucujiformia, Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: 32 000, 183 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

27 familier

Heteromerer (Tenebrionoidea) er en formrik gruppe av biller som omfatter omtrent 27 familier. De varierer sterkt i utseende men et fellestrekk er føttene (tarsene), som har fem ledd på for- og mellombeina og fire ledd på bakbeina (heteromere = ulike-leddede føtter). Et eldre latinsk navn på gruppen er Heteromera. Det er beskrevet omtrent 32 000 arter, de fleste lever i varme områder, forholdsvis få i Nord-Europa. I Norge er det funnet omtrent 180 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til meget store (1 – >80 mm) biller, som oftest med avlang kroppsform. Antennene er 11-leddete, vanligvis mer eller mindre trådformede, ofte tykkere mot spissen men sjelden med en markert kølle. Noen har sterkt avvikende antenner, blant annet snyltebiller (Ripiphoridae), der antennene er buskformede. Oversiden er sjelden påfallende hårete, men kan være kledt med fine, korte hår. Beina er vanligvis slanke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Som en kunne vente i en så formrik gruppe viser heteromerene også stort mangfold når det gjelder levevis. Det er bare ganske få arter (først og fremst i familien oljebiller, Meloidae) som spiser levende planter. Derimot lever ganske mange på sopp. Mange arter lever av ulike slags dødt materiale, blant annet lagrede matvarer. De voksne billene av en del grupper kan treffes på blomster der de spiser pollen. Det er også mange grupper som i alle fall på larvestadiet lever i død ved, men det er ofte uklart hva de faktisk spiser der. Snyltebiller (Ripiphoridae) utmerker seg ved at larvene er parasitoider, som utvikler seg på årevinger og kakerlakker.


Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Det er forholdsvis få av disse artene som har vesentlig økonomisk betydning. De mest kjente er melbillene (særlig slektene Tenebrio og Tribolium) i familien skyggebiller (Tenebrionidae). Disse kan klare seg i et ekstremt tørt miljø og er derfor i stand til å overleve i mange generasjoner i tørt mel, der de kan gjøre betydelig skade i kornlagere eller lignende. På den andre siden er larvene til den store melbillen (Tenebrio molitor), kjent som melormer, et mye brukt for til kjæledyr, siden de er så lette å holde. Enkelte arter av oljebiller (Meloidae) kan gjøre noe skade på avlinger i varme områder. På den andre siden antas det at noen av artene som lever i død ved spiser barkbiller, og det er mulig at de kan værer med på å holde bestandene av potensielt skadelige arter ned.


Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]