Staraja Russa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jernbanestasjonen i Staraja Russa, fra et postkort fra 1916.
Staraja Russa på en 10 rubel-mynt fra 2003.
Staraja Russas byvåpen

Staraja Russa (russisk: Ста́рая Ру́сса) er den tredje største byen i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Polist, rundt 100 km sør for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 35 511 (folketelling 2002), 41 538 (folketelling 1989).

I likhet med store deler av Russland, så har også Staraja Russa hatt nedgang i befolkningen etter Sovjetunionens fall. Staraja Russa lufthavn ligger like sørøst for byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen antas å ha oppstått på midten av 900-tallet. Staraja Russa ble første gang nevnt i krøniker under året 1076, som en av de tre hovedbyene i Novgorod, ved siden av Pskov og Ladoga. Navnet stammer fra væringene, som kalte seg selv «Rus» og bosatte seg i nærheten for å kontrollere viktige handelsruter fra Novgorod til Polotsk og Kiev.

Trehusbebyggelsen i Russa ble brent til grunnen i 1190 og 1194. I 1478 ble Novgorod, og dermed også Russa, innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Ordet Staraja (gammel) ble føyd til navnet på 1400-tallet, for å skille den fra nyere bosetninger med samme navn.

På 1400–1600-tallet endret den gamle handelsbyen seg til et velstående industrielt senter, med utvinning av salt som den ledende forretningsvirksomheten. Byen var helt fram til midten av 1800-tallet en svært viktig saltleverandør til Moskva-området. Da Ivan den grusomme besteg tronen var Staraja Russa den fjerde mest folkerike byen i Russland, etter Moskva, Pskov og Novgorod. Under Russlands urolige tider (1598–1613) ble byen holdt av polske røverbander og ble sterkt avfolket. Kun 38 mennesker bodde der i 1613.

I 1824 opprettet tsar Alexander I de såkalte militære bosetninger nær Staraja Russa, som skulle bli åsted for et opprør i 1831, som en del av det såkalte Koleraopprøret. Byen ble fiksjonalisert som Skotoprigonijevsk i Dostojevskijs roman Brødrene Karamazov (1879–80).

Byen var okkupert av tyskerne mellom 9. august 1941 og 18. februar 1944. Byen ble totalt ødelagt av tyskerne, men er senere gjenoppbygd.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Staraja Russa er et balneologisk kursted, berømt over hele Russland for sine mineralkilder, som brukes til bading, drikking, og inhalasjoner, for medisinsk mudder fra de salte innsjøene Verkhneje og Sredneje, og mudder fra kunstige reservoarer. Staraja Russa sanatorium ble grunnlagt i 1828 og har i dag Europas største mineralfontene. Parken er på 100 hektar. Stedet ble tidligere brukt av tsar-familien.

Byen er også kjent for at forfatteren Fjodor Dostojevskij (18211881) bodde her store deler av somrene. Huset fungerer nå som museum, og hele andre etasje er fortsatt innredet slik den var mens forfatteren selv bodde der. Det var her Dostojevskij skrev romanene Brødrene Karamasov og De besatte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Staraya Russa – bilder, video eller lyd

Koordinater: 57°59′N 31°21′Ø