Spillkort
Spillkort er kort som blir brukt i kortspill. De er som regel rektangulære med avrundede kanter. Størrelsen varierer noe, men som regel er de store nok til at man enkelt kan klare å holde dem i hånden. Et fullstendig sett med spillkort kalles en kortstokk.
Fremsiden av kortene inneholder som regel informasjon om kortets verdi. I en vanlig kortstokk er det kun ett av hvert kort. Baksiden har ofte et abstrakt mønster, et bilde, en logo eller reklame. Baksiden er lik på alle kortene i en kortstokk. For de fleste kortspill vil kortene samles i én bunke og så fordeles i tilfeldig rekkefølge ved stokking før selve spillet starter.
Innhold |
Franske kortstokk [rediger]
I Nord-Europa, Nord-Amerika, Asia og Afrika anvendes den franske kortstokken, som består av 52 unike kort i fire forskjellige farger: spar (♠), hjerter (♥), ruter (♦) og kløver (♣). I tillegg er det vanlig at det følger med to til fire jokere. Til tross for at det kalles farger, er det egentlig symboler det er snakk om. Det er nemlig bare to ulike farger, rød og sort. Hjerter og ruter er røde, mens kløver og spar er sorte. Fargene har sjelden noen betydning i forhold til kortets verdi.
Andre tradisjonelle kortstokker [rediger]
Der finnes fem andre sett av tradisjonelle europeiske spillkort. Det tyske, det sveitsiske, det italienske, det spanske og tarotkort. Det italienske settet har 52 kort, det spanske 48 kort, det tyske 36 kort og det sveitsiske 48 kort. Det mest utbredte av disse settene er det spanske, som foruten i Spania også brukes mange steder i Latin-Amerika. I Tyskland brukes det tyske settet kun i Sør-Tyskland, mens nordtyskerne bruker det franske settet. I alle land bruker man det franske settet til de internasjonale kortspillene bridge og poker.
Fargene i de ulike settene er:
Fransk: spar, kløver, hjerter og ruter
Italiensk: sverd, staver, beger og mynter
Spansk: sverd, stokker, beger og mynter
Tysk: eikenøtter, blader, hjerter og klokker
Sveitsisk: eikenøtter, skjold, blomster og klokker
Opprinnelig representerer de fire fargene stenderne i middelaldersamfunnet. Sverdet (spar) står for adelen, alterkalken (hjerter) for geistligheten, mynten (ruter) for kjøpmennene og hyrdestaven (kløver) for bøndene. Dette systemet er best bevart i de italienske og spanske settene, som også er de eldste.
| Tradisjonelle vestlige spillkort, navn på kortfarvene i ulike land og språk | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kultur | Kortfarve | |||
| Anglo-Hispano*-franske kortfarver | Hjerter (♥) (Cœurs, Corazones, Hearts) |
Ruter (♦) (Carreaux, Diamantes Squares, Diamonds) |
Kløver (♣) (Trèfles, Tréboles, Clubs) |
Spar (♠) (Piques, Picas, Spades) |
| Tyske kortfarver | Hjerter (Herz)  |
Klokker (Schellen)  |
Nøtter (Eichel)  |
Blad, Gress eller Grønn  (Laub, Gras eller Grün) |
| Sveitsertyske kortfarver | Roser (Rosen) | Klokker (Schellen) | Nøtter (Eicheln) | Skjold (Schilten) |
| Italo-spanske* kortfarver | Kopp (coppe / copas) | Mynt (denari / oros) | Klubbe (bastoni / bastos) | Sverd (spade / espadas) |
| Tarotkortfarver | Kopper | Stjerne, Mynt | Tryllestav, Stav | Sverd |
| Unicode sorte symbol (med HTML koder) |
♥ U+2665 (♥) | ♦ U+2666 (♦) | ♣ U+2663 (♣) | ♠ U+2660 (♠) |
| Unicode hvite symbol | ♡ U+2661 | ♢ U+2662 | ♧ U+2667 | ♤ U+2664 |
Kortverdier [rediger]
Kortenes verdi - også kalt valør - varierer fra hvilket spill som blir spilt. Det finnes likevel noen mer eller mindre vanlige normer for hva kortene er verdt. De kortene som har et tall på seg, har som oftest samme verdi som tallet. Tallene går fra 2 til 10. Antall symboler på kortet er lik tallets (og kortets) verdi. Symbolene rett under tallet regnes ikke med.
Bildekort [rediger]
Bildekortene blir vanligvis regnet som de høyeste i kortstokken. Det er tre bildekort i hver farge. Den mest verdifulle er kongen (K), så dame (Q for queen) og tilslutt knekt (J for jack).
Ess [rediger]
Ess blir i mange spill regnet som det mest verdifulle kortet til tross for at det kun har ett symbol, noe som vanligvis ville ha indikert at kortet har verdien én. Spar ess har ofte produsentens logo i spar-symbolet. Denne praksisen kommer av at den engelske kongen James den første påla alle kortprodusenter å betale en avgift. Dette opphørte den 4. august 1960, men det er fortsatt vanlig praksis å ha produsentens logo på spar ess.
Publikasjoner om spillkort [rediger]
- Nordheim, Terje (1991). Norske Kortleikar 1752-1990, Oslo: Det Norske Samlaget
