Sphinx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sphinx
Furusvermer (Sphinx pinastri)
Furusvermer (Sphinx pinastri)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sphinx spp.
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn:
Hører til: Sphinginae, svermere, Bombycoidea,
storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: 48, to arter funnet i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Sphinx er en slekt av sommerfugler som et typeslekten for familien svermere (Sphingidae). Av de rundt 48 beskrevne artene forekommer tre i Europa, to av dem i Norge: ligustersvermer (Sphinx ligustri) og furusvermer (Sphinx pinastri).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (vingespenn 60 – 135 mm) svermere med spoleformet kropp, vanligvis grå på farge. Hodet er stort og sugesnabelen velutviklet og lang. Bakkroppen har en grålig midtstripe, på sidene er den mer eller mindre tverrstripet i svart og hvitt. Forvingene er gråspraglete, av og til brunlige, mens bakvingene vanligvis er mørke med to lyse tverrbånd. Noen arter, som ligustersvermeren, har et rosa skjær på kropp og vinger. Larvene er hos de fleste artene grønne med lyse skråstriper på sidene. Puppene har ofte en mer eller mindre fri sugesnabel-slire som står ut fra kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hver enkelt art holder seg gjerne til en eller noen få vertsplanter, men larver av arter i denne slekten kan finnes på en lang rekke busker, trær og urter, også noen på bartrær. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og besøker gjerne blomster, som de henger foran på svirrende vinger og stikker sin lange sugesnabel ned i. I motsetning til mange andre store svermere foretar Sphinx-artene sjelden lange vandringer.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]