Spartacus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spartacus' fall

Spartacus var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr.. Hans hær av rømte gladiatorer slo flere romerske legioner i hva som er kjent som den tredje slavekrigen, et av de tre slaveopprørene i antikkens Roma. Krigen er også kjent som Gladiatorkrigen eller Spartacusopprøret.

Spartacus kom opprinnelig fra Trakia og hadde vært leiesoldat i den romerske hær. Som den eneste lederen av slaveopprør i antikken ser han ut til å ha kjempet for et ideal. Han forbød uten hell opprørerne å eie gull og sølv og fordelte byttet likt på alle.

Selv ble han drept i et forgjeves angrep på general Crassus' hovedkvarter, etter å ha drept hesten sin slik at mennene hans så at flukt ikke lenger var noen mulighet. Crassus markerte sin seier over slavehæren med å korsfeste fangene. Hver førtiende meter på en strekning av femten mil langs Via Appia stod det oppstilt et kors med en fastspikret slave til skrekk og advarsel.[1] Det var ingen som fant kroppen hans. Så det er ingen som vet hva som virkelig skjedde med han.

Litterært[rediger | rediger kilde]

Den ungarskfødte britiske forfatteren Arthur Koestler skrev en roman om opprøret. Boken Gladiatorene (engelsk utgave: The Gladiators (1939)) som ble gitt ut på norsk noen år etter krigen skildrer en utvikling fra et rettferdig opprør mot et nådeløst regime til et like nådeløst og blodig svar

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Holland: Rubicon (s. 130), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 82-05-35105-8