Sopransaksofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En rett sopransaksofon

En sopransaksofon (også sopransax) er et musikkinstrument i saksofonfamilien, og er stemt i Bb.

Sopransaksofonen er den minste av de såkalte vanlige saksfonene (sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofon), og klinger én oktav lysere enn tenorsaksofonen. Saksofonen blir for det meste brukt innenfor jazz og i saksofonkvartetter, men brukes av og til i den klassiske musikken også.

Sopransaksofonene finnes hovedsakelig i to former, den rette og den bøyde.
Den rette sopransaksofonen likner mest på en klarinett, og halsen på instrumentet kan enten være lett bøyd eller rett. Lyden i den rette sopransaksofonen har en mer obo-aktig lyd enn den bøyde, og skal være enklere å intonere på. Denne typen er den mest produserte nå til dags.
Den bøyde sopransaksofonen likner en altsaksofon, bare i forminsket størrelse, men har en mindre bøy på halsen. Lyden i det bøyde hornet skal ha en mer saksofonlik lyd enn den rette, men skal være vanskeligere å intonere på. Den bøyde var til forskjell fra den rette mer vanlig på 1930-tallet enn nå.

Sopransaksofonen går for å være den vanskeligste av de vanligste saksofonene å spille på.

I 2001 lagde belgieren François Louis aulokromen, et nytt treblåseinstrument som egentlig er to sopransaksofoner som er satt sammen, og man kan spille på det unisont eller tostemt.

De mest kjente sopransaksofonistene innenfor jazzen er John Coltrane, Sidney Bechet, Jan Garbarek, Wayne Shorter, Joe Farrell, Steve Lacy, Lucky Thompson, Branford Marsalis, Paul Winter og Dave Liebman. Innenfor smooth jazzen er de mest kjente Kenny G, Dave Koz og Grover Washington.

Se også[rediger | rediger kilde]