Soppmygg

Soppmygg
soppmygg (Boletina nigricans, hunn) Foto: Show ryu
Vitenskapelig(e) navn:	Mycetophilidae
Norsk(e) navn:	soppmygg
Hører til:	mygg, tovinger, vingede insekter, insekter
Antall arter:	ca. 600 arter registrert i Norge ca. 3 300 i verden
Habitat:	På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
Delgrupper:

Soppmygg (Mycetophilidae) er en gruppe av tovingene (Diptera). Navnet kommer av at de feste arter har larvestadiet i sopp. De er fra 3 mm. til ca. 15 mm, de fleste under 10 mm. Det er mer enn 600 arter i Norge. I verden er det beskrevet omtrent 3 300 arter, men det finnes trolig mange flere.

Liv og utvikling

Typisk årenett hos soppmygg.
Langsgående årer: C: costa; Sc: subcosta; R: radius; M: media; Cu: cubitus; A: anal.
Tverrårer: h: humeral; r-m: radial-medial.

Foto: Giancarlo Dessì

Soppmygg ligner noe på stikkemygg, men ser er en godt etter mangler den lange rette sugesnabelen som stikkemygg har. De fleste soppmyggene har et stort oppsvulmet brystparti, hodet er lite og er festet langt ned foran på brystet, slik at soppmyggen ser pukkelrygget ut. Hodet dekkes av store fasettøyne, som ikke møtes (støter sammen) på toppen av hodet. De har punktøyne. palpene er svært korte eller manglende mens antennene er forholdsvis lange. Antennene er forholdsvis lange og vanligvis trådformede. Beina er lange, særlig de bakerste, hoftene (coxae) er ekstra store. Ofte er hoftene like «store» som brystpartiet. Alle leggene har en stiv spore ytterst på enden. De fleste artene er mer eller mindre brun-gule på farge, men noen er svarte og det finnes også noen få som er mer fargerike.

Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen.

Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Bare noen få arter stikker eller biter. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos Gjødselmyggene og Knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Norske arter

Gammelmo & Søli (2006) listet 473 arter fra Norge. Senere har dette tallet øket til 575 (Søli & Kjærandsen 2008), 589 (Søli, Rindal & Hansen 2009) og 603 (Søli & Rindal 2012).

• Orden Tovinger (Diptera)
  • Gruppe Mygg (Nematocera)
    • Bibionomorpha
      • Familien Soppmygg (Mycetophilidae)
        • Underfamilien Manotinae
          • Slekten Manota Williston, 1896
        • Underfamilien Sciophilinae
          • Gruppen Mycomyini
            • Slekten Mycomya Rondani, 1856
            • Slekten Neoempheria Osten Sacken, 1878
          • Gruppen Sciophilini
            • Slekten Acnemia Winnertz, 1863
            • Slekten Allocotocera Mik, 1886
            • Slekten Anaclileia Meunier, 1904
            • Slekten Azana Walker, 1856
            • Slekten Greenomyia Brunetti, 1912
            • Slekten Leptomorphus Curtis, 1831
            • Slekten Megalopelma Enderlein, 1911
            • Slekten Monoclona Mik, 1886
            • Slekten Neuratelia Rondani, 1856
            • Slekten Paratinia Mik, 1874
            • Slekten Phthinia Winnertz, 1863
            • Slekten Polylepta Winnertz, 1863
            • Slekten Sciophila Meigen, 1818
            • Slekten Syntemna Winnertz, 1863
          • Gruppen Gnoristini
            • Slekten Acomoptera Vockeroth, 1980
            • Slekten Apolephthisia Grzegorzek, 1885
            • Slekten Boletina Stæger, 1840
            • Slekten Coelophthinia Edwards, 1941
            • Slekten Coelosia Winnertz, 1863
            • Slekten Drepanocercus Vockeroth, 1980
            • Slekten Dziedzickia Johannsen, 1909
            • Slekten Gnoriste Meigen, 1818
            • Slekten Grzegorzekia Edwards, 1941
            • Slekten Palaeodocosia Meunier, 1904
            • Slekten Saigusaia Vockeroth, 1980
            • Slekten Speolepta Edwards, 1925
            • Slekten Synapha Meigen, 1818
          • Gruppen Leiini
            • Slekten Docosia Winnertz, 1863
            • Slekten Ectrepesthoneura Enderlein, 1911
            • Slekten Hadroneura Lundström, 1906
            • Slekten Leia Meigen, 1818
            • Slekten Megophthalmidia Dziedzicki, 1889
            • Slekten Rondaniella Johannsen, 1909
            • Slekten Tetragoneura Winnertz, 1846
        • Underfamilien Mycetophilinae
          • Slekten Allodia Winnertz, 1863
          • Slekten Allodiopsis Tuomikoski, 1966
          • Slekten Anatella Winnertz, 1863
          • Slekten Brachypeza Winnertz, 1863
          • Slekten Brevicornu Marshall, 1896
          • Slekten Cordyla Meigen, 1803
          • Slekten Dynatosoma Winnertz, 1863
          • Slekten Epicypta Winnertz, 1863
          • Slekten Exechia Winnertz, 1863
          • Slekten Exechiopsis Tuomikoski, 1966
          • Slekten Macrobrachius Dziedzicki, 1889
          • Slekten Mycetophila Meigen, 1803
          • Slekten Myrosia Tuomikoski, 1966
          • Slekten Notolopha Tuomikoski, 1966
          • Slekten Phronia Winnertz, 1863
          • Slekten Platurocypta Enderlein, 1910
          • Slekten Pseudobrachypeza Tuomikoski, 1966
          • Slekten Pseudoexechia Tuomikoski, 1966
          • Slekten Pseudorymosia Tuomikoski, 1966
          • Slekten Rymosia Winnertz, 1863
          • Slekten Sceptonia Winnertz, 1863
          • Slekten Stigmatomeria Tuomikoski, 1966
          • Slekten Synplasta Skuse, 1890
          • Slekten Tarnania Tuomikoski, 1966
          • Slekten Trichonta Winnertz, 1863
          • Slekten Zygomyia Winnertz, 1863

Kilder

• Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2006. Norwegian fungus gnats of the family Mycetophilidae (Diptera, Nematocera). Norwegian Journal of Entomology 53: 57-69.
• Søli, G.E.E. og Kjærandsen, J. 2008. Additions to the Norwegian fauna of fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 31-41.
• Søli, G.E.E. og Rindal, E. 2012 Fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 158-181.
• Søli, G.E.E., Rindal. E. og Hansen, L.O. 2009. New records of fungus gnats for Norway (Diptera, Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 56: 69-73.

Eksterne lenker

• Tree of Life - Bibionomorpha, (Diptera) (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.