Solmisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Solmisasjon betegner et system for å tilordne bestemte stavelser til hver note i en musikkskala. Flere solmisasjons-systemer er i bruk.

I India finner vi referanse til solmisasjon i Veda-samlinger som Upanishadene, der et musikksystem av syv noter er diskutert, senere realisert under navnet sargam. Notenavnene i indisk klassisk musikk er: sa, re, ga, ma, pa, dha, og ni. Dette er det eldste kjente solmisasjonssystemet.

Det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات Durr Mufassalt ("Adskilte perler") benytter dal, ra, mim, fa, sad, lam, og ta fra tidlig middelalder av.

I den vestlige verden er solfa-systemet det vanligste. De syv vanligste stavelsene er: do, re, mi, fa, sol, la, og si/ti. Det er mulig at solfasystemet er avledet eller inspirert av det arabiske.

I bysantinsk musikk er stavelsene som navngir noter avledet fra det greske alfabetet: Begynnende med A er notenavnene pa (alfa), vu' (beta), ga (gamma), di (delta), ke (epsilon), zo (zeta), ni (eta).

I Japan blir det gamle diktet Iroha noen ganger brukt til solmisasjon. Notenavnene som tilsvarer tonene i den vestlige skalaen er i, ro, ha, ni, ho, he, og to. Ved opplæring til shakuhachi blir det noen ganger brukt en solmisasjon som begynner "Fu Ho U".

Notenavn
Vestlig A B C D E F G
Japansk イ (i) ロ (ro) ハ (ha) ニ (ni) ホ (ho) ヘ (he) ト (to)


I Indonesia benytter gamelaner en solmisasjon som er avledet fra tall: ji-ro-lu-[pi]-ma-nem (siji, loro, telu, [papat, blir hoppet over i pentatoniske skalaer], lima, enem).