Shakuhachi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shakuhachi

Shakuhachi ("en fot åtte") er et japansk blåseinstrument, og en slags fløyte. Instrumentet er til vanlig lagd av bambus, og har sitt navn etter lengden på instrumentet. Instrumentet er også kjent som et meditasjonsredskap, som også blir brukt i zenbuddhismen.

Den tradisjonelle shakuhachinen er 1.8 fot lang og er stemt i en pentatonisk skala i tonearten D. I dag kalles alle størrelser av fløyten for shakuhachi. De fineste fløytene blir lagd av den bambusen som vokster nærmest bakken, også gjerne med en del av roten igjen på bambusen. Det blir også lagd nybegynnerfløyter i PVC.

Tonen lages gjennom å blåse mot en vass kant, som kalles utaguchi, på fløyten. Da brytes luften og tonene oppstår. I utaguchin plasseres gjerne en bit av et horn for å forsterke og beskytte kanten. Hornbiten formes ulikt, etter som hvilken byggetradisjon fløyten er lagd som, og den viser også hvilken skole musikeren tilhører.

Etter som shakuhachi ikke har noe munnstykke som leder luften som andre fløyter har, så kan tonens karakter og lyd formes på hvilken måte man blåser.

Forbildet til fløyten er fra Kina, bambusfløyten xiao.