Solarljod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
fra en manuskript fra 1475 til det britiske Tundals visjon fra 1100-tallet: Tundal blir vist monsterets munn, hvor sjelene pines. Solarljod blir sammenlignet med både Tundals visjon og med Den guddommelige komedie.

Solarljod (Sólarljóð, Solsangen) er et kristent visjonsdikt, skrevet på norrøntIsland, antagelig på 1200-tallet.[1] Tittelen bygger på at Kristus skildres som «rettferdighetens sol», og diktet nevner selv sin egen tittel i nest siste strofe.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Diktet består av 82 strofer og er skrevet i verseformen ljodahått, som også brukes blant annet i Håvamål. Noen få håndskrifter har en versjon med 83 strofer. Diktet skildrer en død manns henvendelse til sin sønn. Faren forteller hva han har opplevd i dødsstunden og i dødsriket, både i Helvete og i Paradiset, og formaner sønnen og alle levende om å leve et rettskaffent liv. «Den sentrale delen av diktet er ei lyrisk skildring av sjølve dødsopplevinga, då faren såg sola for siste gong.»[2] Fortelleren, faren, gir seg imidlertid ikke til kjenne før mot slutten av diktet. Diktets første del har blitt beskrevet som «a sort of Christian Hávamál»[3].

Midt i diktet finnes syv strofer (nr 39-45) som alle begynner med ordene Solen jeg så, som skildrer solen, Kristus-symbolet, som stråler ut over en tapt verden, mens dødsrikets porter knirker. Disse strofene er preget av «smertefull, brennende intensitet».[4]

Teksten kan deles inn i sju bolker[5]: strofe 1-24 kalles «eksempelbolken»; strofe 25-32 kalles «rådgivningsbolken»; strofe 33-38 forteller om hovedpersonens liv; strofe 39-45 er de nevnte solstrofene; strofe 46-56 skildrer personlige opplevelser i grenselandet mellom liv og død; strofe 57-80 skildrer en vandring med inntrykk av Helvete og Paradis; strofe 81-82 er farens avskjed med sønnen, og forventning om oppstandelsen. Steinsland peker også på at «mange har funnet det merkelig at begynner så abrupt, midt inne i en rad eksempler på onde og gode gjerninger.» Hun mener at deler av åpningen kan være tapt, eller at noe som ikke tilhørte diktet opprinnelig, er føyet til.

Fidjestøl[2] mener at det tydeligste inntrykket av faren/jeg-stemmen i diktet finnes i første del av diktet, «der han legger fram si livsrøynsle i fem ørsmå soger, kvardagsforteljingar som alle gøyme ein lærdom. De fem dømesogene er dei blitt kalla.»

Innholdet i diktet er et tydelig kristent verdensbilde og budskap. Likevel er den islandske litterære arven og konteksten tydelig i diktet, også med referanser til «Odins hustru» (strofe 77) og flere andre navngitte dverger og jotner.

«Solarljod er virket i Eddaversemålet Ljodahatt og gjenlyder av Eddakvad, mest av Haavamaal, men trods alt som er av hedensk arv i diktet, gir det ikke uttryk for blandingsreligion. Det gamle toner med, fordi det var blit sterkt i tiden, digteren bruker et sprog som mængden gjerne vil høre, men han bruker det til at ramme det hedenske livssyn.» (Paasche, 1924, s 399)

Paasche peker også på at forfatteren «viser stor fortrolighet med middelalderens religiøse billedsprog; og i fortællingen om "kvalheimer" og himler er han inde på visionslitteraturens vidstrakte område».

Teksthistorie[rediger | rediger kilde]

De eldste bevarte håndskriftene av diktet er fra midten av 1600-tallet. «Man vet inte i vilken mån Sólarljóð varit känd bland Islands befolkning under medeltiden. Den omtalas först i en upublicerad uppsats från 1642 av Björn Jónsson på Skarðsá».[6]

I Sigrid Undsets roman Olav Audunssøn og hans barn (1927) finnes det allusjoner til Solarljod, særlig i romanens siste del, som skildrer Olavs død.[7]

Moderne utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Hallberg daterer diktet til 1100/1200-tallet, mens Steinsland sier «siste del av 1200-tallet». Steinsland peker samtidig på at diktet «ser ikke ut til å kjenne læren om skjærsilden, som ble vanlig rundt år 1200». Paasche daterer diktet til Sturlungatiden, dvs midten av 1200-tallet, og ser det i lys av den tidens uroligheter.
  2. ^ a b Bjarne Fidjestøl. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: Syn og Segn; nr 4, 1981
  3. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  4. ^ Peter Hallberg. «Den äldre medeltid» I: Nordens litteratur før 1860. Gyldendal, 1972. ISBN 87-00-28622-2
  5. ^ Inndelingen og avsnittskarakteristikkene er basert på Steinsland
  6. ^ Njörður Njarðvík om Solarljod i KLNM
  7. ^ Hild Ubøe «Høvdingen Olav Audunsson» I: Sigrid Undset-selskapets årbok Gymnadenia 2007. Ubøe peker på at romanen også har allusjoner til Draumkvedet og Harmsol.
Litteratur
Eksterne lenker