Sturlungatiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sturlungatiden (islandsk Sturlungaöld) var en opprivende tid på Island som varte i rundt 45 år på midten av 1200-tallet. Tiden var også den blodigste og mest voldelige i Islands historie. Dette er dokumentert i Sturlunga saga, skevet i samtiden.

Sturlungatiden er markert ved at likevekten mellom de ulike høvdingene og godene ble rokket ved at Island ble konsentrert rundt noen ytterst få mektige høvdinger og ætter. Perioden er navngitt etter en av de mektigste familiene på Island, Sturlungaene. Perioden endte med at kongedømmet Norge knyttet Island tettere inn under Norgesveldet. Historikerne markerer året 1220 som det året som innleder Sturlungatiden, skjønt noen ønsker å plassere innledningen tidligere på grunn av det religiøse slaget ved Vidines.

På denne tiden ønsket kong Håkon Håkonsson av Norge å øke sin innflytelse på Island. Mange islandske høvdinger ble hans fortrolige eller vasaller, og var pliktig til å følge ham i bytte av gaver, støtte og status. Følgen var at de viktigste islandske høvdingene ble tilsluttet kongen av Norge på en måte eller en annen. Det er viktig å presisere at Norge erobret aldri Island med militærmakt, men at Island la seg inn under Norge. Sturlungatidens voldsomme herjinger var sannsynligvis den viktigste årsaken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Þorsteinsson: Íslensk miðaldasaga, 2. útg., Sögufélagið, Rvk. 1980.
  • Byock, Jesse L.: Medieval Iceland. Society, Sagas, and Power, University of California Press, BNA 1990.
  • Gunnar Karlsson: “Frá þjóðveldi til konungsríkis", Saga Íslands II, ritstj. Sigurður Líndal, Hið íslenzka bókmenntafélag, Sögufélagið, Rvk 1975.
  • «Goðar og bændur», s. 5-57, Saga X, Sögufélagið, Rvk 1972.
IslandstubbDenne Islandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.