Slaget ved Dunnichen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Dunnichen
Konflikt: Konflikt mellom Northumbria og Piktland
Slaget ved Dunnichen
Dato 20. mai 685
Sted Dunachton i Badenoch, Invernessshire
Resultat
piktisk seier
Parter
Piktland Northumbria
Kommandanter
Bridei mac Bili Ecgfrith av Northumbria
Styrker
? ?
Tap
? ?

Slaget ved Dunnichen eller slaget ved Nechtansmere (skotsk-gælisk Dúin Nechaín, walisisk Linn garan) ble utkjempet mellom piktere og northumbrianere den 20. mai 685 ved Nechtansmere. Slaget endte med en avgjørende piktisk seier som svekket Northumbrias makt betydelig i nordlige Britannia.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Northumbrianere hadde gradvis økt sitt område nordover, deres integrerte kongedømme Bernicia hadde erobret Edinburgh fra kongedømmet Gododdin en gang rundt 638. I de neste tretti årene etablerte de en politisk dominans over kongedømmene Strathclyde, irsk-gæliske Dalriada og det piktiske Fortriu.

Kong Ecgfrith av Northumbria invaderte piktiske landområder i 685, tilsynelatende for å forhindre piktiske herjingstokt sørover. I henhold til Beda den ærverdige møttes de i et slag den 20. mai i nærheten av Dunnichen (Forfarshire). Pikterne ga inntrykk av å trekke seg tilbake og trakk northumbrianerne inn i sumpene ved Dunnichen. Den piktiske kongen Bridei drepte Ecgfrith, utryddet hæren hans og gjorde de overlevende til slaver. Etter slaget kom Northumbrias innflytelse til aldri mer å strekke seg nord for Firth of Forth.

Svært lite er kjent om selve slaget. Det ble kortfattet beskrevet av Beda700-tallet foruten også i Ulster-annalene og Tigernach-annalene. Et piktisk steinmonument med utskårne symboler og tegninger på kirkegården i Aberlemno omtrent 6 km nord for Dunnichen er blitt antatt å være en beskrivelse av slaget. Steinmonumentet synes å ha blitt tilhogd tidlig på 700-tallet.[1]

Avbildningen viser at de krigende er atskilt med bestemte trekk: angelsakserne fra Northumbria har hjelmer med lange nesebeskyttere og karakteristiske store halsbånd, og de rir på hester med korte haler som styres med en hånd. Pikterne er uten hjelmer og rir på lettere hester med lange hanler som de kontrollerer med knær og føtter, og således kan bruke begge hender i håndteringen av sine våpen. De piktiske rytterne står på rekke med en sverdmann foran, forsvart av en kriger bak med et langt spyd og en annen med et kastespyd. På monumentets nedre høyreside er en angelsakser framhevet, størrelsen signaliserer en betydning i rang, kanskje er det Ecgfrith selv, som ligger død, og ravner hakker på liket.

Slagets betydning[rediger | rediger kilde]

Slaget markerte utvilsomt slutten på angelsaksernes og northumbrianernes makt og innflytelse i Piktland. Moderne historikere hevder at det var selve slaget ved Dunnichen som gjorde det mulig for nordlige Britannia å bli den uavhengige nasjonen Skottland og ikke bare en nordlig forlengelse av England. Slaget er også blitt sammenlignet med slaget ved Bannockburn som det mest avgjørende slag i Skottlands historie.

Beda skriver at «Fra nå av begynte det engelske håp og styrke å vakle og dra seg selv lengre ned. Pikterne gjenerobret deres egen land som hadde vært erobret av de engelske... Mange av de engelske ble på denne tiden drept, gjort til slaver eller tvunget til å flykte fra piktiske områder»[2]

Pikternes konge, Bridei mac Bili, seierherren ved Dunnichen, døde i 693 og ble gravlagt på det hellige stedet Iona.

Stedsplassering[rediger | rediger kilde]

Beda nedtegner at stedet for slaget var Nechtansmere. Forskere har oftest plassert det i Letham i nærheten Dunnichen. Nyere forskning ved Alex Woolf fra St. Andrews University foreslår at et annet mulig sted kan være Dunachton i Badenoch på vestsiden av innsjøen Loch Insh i Inverness-shire.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pictish Symbol Stones, foruten beskrevet i Magnusson, Magnus: Scotland. The Story of a Nation. New York 2000. Side 29.
  2. ^ Etter Magnusson, Magnus: Scotland. The Story of a Nation. New York 2000. Side 30.
  3. ^ Woolf, Alex: «Dun Nechtain, Fortriu and the Geography of the Picts». The Scottish Historical Review – Volume 85, Number 2: No. 220, October 2006, sidene 182-201

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]