Slaget ved Crécy
| Bataille de Crécy | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Hundreårskrigen | |||||
Slaget ved Crécy illustrert i en utgave av Jean Froissarts Krøniker fra 1400-tallet.
Kartet under viser de engelske (blått) og franske (rødt) stillingene i slaget. |
|||||
|
|
|||||
| Dato | 26. august 1346 | ||||
| Sted | Nær Crécy-en-Ponthieu, nord for Abbeville, Frankrike | ||||
| Resultat | |||||
| Avgjørende engelsk seier | |||||
| Parter | |||||
Allierte riddere fra |
|||||
| Kommandanter | |||||
| Styrker | |||||
~8-16.000 mann
|
~24-40.000
|
||||
| Tap | |||||
| Liten, minst et par hundre døde (inkludert to riddere) | ~6-30.000 døde og sårede
|
||||
Slaget ved Crécy (moderne fransk: la Bataille de Crécy; moderne engelsk: Battle of Crécy, på engelsk også stavet Cressy) var et av de viktigste slagene under hundreårskrigen og ble utkjempet av en hovedsakelig engelsk-walisisk hær kommandert av kong Edvard III av England og en større fransk hær støttet av genovesiske armbrøstskyttere kommandert av kong Filip VI av Frankrike 26. august 1346 nær Crécy-en-Ponthieu nord i Frankrike. Kombinasjonen av nye våpen, det ble brukt kanoner kanskje for første gang i et europeisk slag, og taktikker har fått mange historikere til å regne dette slaget som begynnelsen på slutten til det klassiske ridderskapet. Den engelske hæren brukte hovedsakelig langbueskyttere mot de franske tunge kavaleristene og armbrøstskytterne, og deres bruk av taktikk og overlegne våpen sikret dem en knusende seier i slaget. Dette var den første av de tre store engelske seirene under hundreårskrigen; de to andre var slagene ved Poitiers i 1356 og Azincourt i 1415.
| Hundreårskrigen |
|---|
| Sluys – Crécy – Calais – Poitiers – Auray – Agincourt – Rouen – Baugé – Meaux – Cravant – Verneuil – Orléans – Patay – Compiègne – Gerbevoy – Formigny – Castillon |
| Commons: Slaget ved Crécy – bilder, video eller lyd |