Slaget om Haengju

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Haengju
Konflikt: Imjinkrigen
Slaget om Haengju
Den japanske kommandanten Ukita Hideide.
Kartet under viser Gyeonggis beliggelse i Sør-Korea.
Dato 12. februar 1593
Sted Haengju, Gyeonggi, Korea
Resultat
Avgjørende koreansk seier
Parter
Goshichi no kiri.svg Azuchi-Momoyama-Japan
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Joseon-Korea
Kommandanter
Goshichi no kiri.svg Ukida Hideide
Japanese Crest Jyanome.svg Katō Kiyomasa
Konishi mon.svg Konishi Yukinaga
Kuroda mon.svg Kuroda Nagamasa
Goshichi no kiri.svg Ishida Mitsunari
Marunimitsuhikiryo.svg Kikkawa Hiroie
Hidari mitsudomoe.jpg Kobayakawa Takakage
Hidari mitsudomoe.jpg Kobayakawa Hideaki
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Gwon Yul
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Jo Gyeong
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Seon Geoi
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Kim Cheonil
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Heo Uk
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Cheo Yung
Styrker
~30 000 soldater ~2 300 soldater og munker
40 hwach'aer
Tap
~10 000+ Ukjent; mindre
Slaget om Haengju

Slaget om Haengju (hangul: 행주대첩; hanja: 幸州大捷 (Haengju Daecheop); japansk: 幸州山城の戦い) var et viktig slag under Imjinkrigen, de japanske invasjonene av Korea fra 1592 til 1598. I slaget om Haengju klarte omtrent 3 000 koreanske forsvarere ledet av general Gwon Yul å slå tilbake en japansk hær på mer enn 30 000 mann. Dette slaget regnes som en av de største koreanske seirene under den første delen av krigen, sammen med den første beleiringen av Jinju og slaget ved Hansando.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I de andre uken i februar 1593 rykket en japansk hær på 30 000 mann kommandert av Ukita Hideide og Katō Kiyomasa mot Haengju-festningen for å okkupere landet rundt Goyang. Japanerne hadde tidligere vunnet slaget ved Byeokjegwan men på grunn av admiral I Sun-sins arbeid med å forhindre forsyningsskip i å nå vestkysten av den koreanske halvøya begynte de å gå tom for forsyninger. Derfor var det viktig for de japanske styrkene at de fort ble ferdige med beleiringen av Haengju.

Gwon Yuls forberedelser[rediger | rediger kilde]

Hwach'a.
Coat of arms of Joseon Korea.gif
Imjinkrigen
Goshichi no kiri.svg

1592-1598
Kpusan.jpg
Ulsan waesung attack.jpg
Første invasjon:
Haengju - Jinju
Andre invasjon:
Ulsan - Noryang

I mellomtiden hadde den koreanske generalen Gwon Yul samlet omtrent 2 300 mann, inkludert Jo Gyeong, Seon Geoi og Heo Uks forsterkninger, samt også Kim Cheonils militssoldater og Cheo Yeongs krigermunker, og dro deretter fra sin base i Doksan, i nærheten av Suwon. Han ankom senere i Haengju, som selv om det i dag ofte blir kalt et fjell er i virkeligheten bare en ås på 124 moh. Da Gwon ankom bygde hæren hans befestninger bestående av ti fot høye jordmurer med trebarrikader foran dem. Å bygge opp disse befestningene tok tre dager. Det ble samlet inn rikelige mengder våpen, og omtrent 40 hwach'aer (korenaske rakketpilskyttere) ble stilt opp på festningsmuren.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Ukita Hideide var den japanske generalen som hadde vunnet slaget ved Byeokjegwan. Han var sikker på en ny seier da han og Katō Kiyomasa marsjerte ut av Hanseong med 30 000 soldater for å forhåpentligvis ødelegge hæren på 2 300 mann i Haengju-festningen.

Kvelden Ukita ankom Haengju delte han styrken sin i tre deler og omringet festningen. Ukita og Katō visste at de kunne knuse koreanere bare gjennom deres overlegene antall soldater og beordret de japanske soldatene til å enkelt nok rykke oppover skråningene ved Haengju. Omtrent 0600 på morgenen 12. februar startet japanerne sitt angrep uten å ha noen større overordnet angrepsplan.

Mens de japanske soldatene kjempet for å bryte gjennom trepalisademurene og -gjerdene, beskjøt koreanerne dem med piler arkebuser og kastet kampesteiner og trestammer på dem, og brukte sine hwach'aer effektivt fra Haengju-festningen. Selv om japanerne overrumplet koreanernes første forsvarslinje klarte de ikke å bryte seg gjennom flere. Totalt satte japanerne i gang ni gjentatte angrep.

Etter disse mislykkede ni angrepene mot de koreanske linjene beordret Katō en tilbaketrekning. Både Katō og Ukita var sårede, og det var også andre viktige japanske kommandanter; Ishida Mitsunari, Maeno Nagayasu og Kikkawa Hiroie. Koreanerne hadde påført japanerne mer enn 10 000 døde og sårede under slaget, og de gjenvant også 727 spyd og sverd fra de tilbaketrekkende japanerne.

Både strategi og posisjon bidro til det japanske nederlaget. Etter slaget hevdet Gwon Yul at koreanernes seier skyldtes bruken av hwach'aer. Japanernes tette formasjoner når de klatret oppover åssida var ideell for å kaste ting på dem, siden skaden ble spredt ut over store områder. Til slutt hjalp også Gwon Yuls sterke personlighet til å opprettholde den koreanske moralen selv når de var tallmessing underlegene.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Selv om denne seieren bidro til japanernes første tilbaketrekning fra Korea invaderte de igjen i 1597 og ble da ikke endelig drevet tilbake før i 1598.

Etter krigen, i 1602, oppførte kong Seonjo et monument for general Gwon Yul og Haengju-soldatene, men dette monumentet ble senere ødelagt under koreakrigen. Fra 1960-tallet til 90-tallet konstruerte den sørkoreanske regjeringa et nytt monument i Haengju som nå er åpent for turister.