Skylark B

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skylark B var en britisk spionsender for Secret Intelligence Service, som opererte i Trondheimsområdet under andre verdenskrig. Skylark B var en av de første SIS-stasjonene som ble etablert i Norge.[1]

To radiosendere med kodenavn Skylark A og Skylark B ble i september 1940 bragt til Norge med fiskekutteren «Havlys» av Erik Welle Strand. Skylark A ble sendt til Oslo. Skylark B skulle rapportere om tyske bevegelser i Trøndelags-området. Gruppen som opererte senderen hadde tilknytning til NTH. Telegrafister var NTH-studentene Haakon Sørbye, Bjørn Arnold Rørholt, Einar Johansen, Baard Gunnar Hjelde og Olav Skeie.

Fordi senderen brukte 220 volt spenning mens elektristetsnettet i Trondheim, som et av få steder i Europa, fremdeles brukte 150 volt, ble gruppen tvunget til å søke utenfor byen og koble seg til kraftledningene.[2] For å slippe å koble seg på strømnettet bygde NTH-studentene etter en periode sin egen sender, som gikk på akkumulatorer. Disse ble ladet opp i byen og båret til sendestedet.

På grunn av en misforståelse med kodene ble det ikke opprettet forbindelse med England før 15. januar 1941. Etter dette sendte de regelmessig, vanligvis én gang i uka. Gruppen fikk blant annet i oppdrag å skaffe opplysninger om tungtvannsproduksjonen på Rjukan, som de greide å skaffe ved samarbeid med professor Leif Tronstad og hans kollega Jomar Brun. Ellers sendte de hovedsakelig opplysninger om tyske flåtebevegelser, inkludert Bismarck.[3]

Fra mai til august 1941 var Skylark B den eneste aktive SIS spionsenderen i virksomhet i Norge.[4]

En kveld i midten av august 1941 ble telegrafisten Baard Gunnar Hjelde arrestert av Gestapo på vei ut av Bymarka etter å ha sendt tre meldinger og mottatt en.[5] Hjelde ble holdt fanget ved Misjonshotellet, Gestapos hovedkvarter i Trondheim.[6] Han satt så en stund i Grini fangeleir før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler, hvor han døde 16. juni 1944.[7]

Etter Hjeldes arrestasjon sendte Skylark B enda noen ganger, delvis for at ikke en plutselig taushet fra senderen skulle bekrefte Hjeldes rolle hvis arrestasjonen skulle vise seg å være gjort på mistanke alene. I september kom det imidlertid flere arrestasjoner.

En del av Skylark B-gruppen greide å berge seg over grensen til Sverige, men flere endte sine liv i tyske konsentrasjonsleirer. Blant disse var Baard Hjelde og Anton Jacobsen, dikteren Rolf Jacobsens bror.

Våren 1942 fraktet Olav Skeie og Finn Lied en ny radiostasjon til Trondheim fra Sverige, i erstatning for Skylark B. Den nye stasjonen fikk navnet SCORPION.[8][9] Telegrafist for SCORPION var skuespiller Knut Jacobsen, som hadde montert senderen under loftet på Trøndelag teater.[10]

Radioamatørene i Trondheim satte opp en Minneplakett i Bymarka på det stedet hvor Skylark B sendte sine meldinger til London. Minneplaketten ble avduket 26. september 1998 av Haakon Sørbye.[11] Et av maleriene i kunstneren Jan O. Henriksens tablå som er oppført i det gamle Elektrobygget på Gløshaugen ved NTNU viser telegrafister fra Skylark B under sending[12]

I NRK-serien Kampen om tungtvannet (2015) gjøres det i første episode referanse til opprullingen av Skylark B, under en samtale mellom Leif Tronstad (Espen Klouman-Høiner) og Jomar Brun (Espen Reboli Bjerke).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Insall, Tony (2021). Secret Alliances. Special Operations and intelligence in Norway 1940-1945. Biteback publishing. s. 227. ISBN 978-1-78590-661-9. 
  2. ^ Rørholt, Bjørn A. (1985). Amatørspionen "Lerken". Hjemmenes forlag. s. 79. ISBN 82-7006-188-3. 
  3. ^ Insall, Tony (2021). Secret Alliances. Special operations and intelligence in Norway 1940-1945. Biteback publishing. s. 143. ISBN 978-1-78590-661-9. 
  4. ^ Rørholt, Bjørn A. (1990). Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller. Aschehoug. 
  5. ^ Alming, Knut (1995). Holdningskamp og motstandsvilje. NTH under krigen 1940-45. TAPIR. ISBN 82-519-1186-9. 
  6. ^ Rørholt, Bjørn A. (1990). Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller. Aschehoug. 
  7. ^ Alming, Knut (1995). Holdningskamp og motstandsvilje. NTH under krigen 1940-45. Trondheim: Tapir. ISBN 82-519-1186-9. 
  8. ^ Ulstein, Ragnar (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 2: Harde år. Oslo: Cappelen. s. 35. ISBN 8202124212. 
  9. ^ Hauge, Jens Chr. (1989). «III». Mennesker. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 127. ISBN 82-10-03240-2. 
  10. ^ Rørholt, Bjørn A. (1990). Usynlig soldater. Nordmenn i Secret Service forteller. Aschehoug. 
  11. ^ «Skylark B - Minneplankett i Bymarka». 27. september 1998. 
  12. ^ IE-fakultetet (29.01.2020). «Elektroteknisk avdeling og kunstneren Jan O.». Besøkt 15. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]