Skutevraket i Drammen
Skutevraket i Drammen ble oppdaget etter 300 år i mudderet i Drammenselven av en gravemaskinfører i oktober 2007. Et skipsvrak var funnet langs Strømsøsiden i byen Drammen og det ble senere hevet, i november/desember 2007.
Funnet[rediger | rediger kilde]
På Strømsøsiden av Drammenselva mellom jernbanestasjonen og Holmenbrua skulle en ny promenade bygges ovenfor Destiliteren, minst 150 meter oppstrøms. Store steinmasser ble dumpet ned i elvebredden, gravemaskiner gravde ut en seks meter dyp grøft for å forlenge et utslippsrør ved enden av elvepromenaden, som kom dypt ned i mudderet. Under arbeidet oppdaget gravmaskinføreren trerester i grabben som kom fra et fartøy og varslet de ansvarlige om dette uventede funnet.
Straks etterpå var arbeidene stanset, og dagen etter ble det dykket i grøften der de fant et skipsvrak liggende parallelt med land på syv-åtte meters dyp. Store deler av vraket har som et resultat av prosjektet omkring den nye elvepromenaden blitt spredt over et stort område, det var blitt så ødelagt at det er vanskelig å danne seg et inntrykk av det. Vraket har antakelig vært forholdsvis i god stand halvveis begravd av sand og leire på elvebunnen, minst femti deler av skroget var revet løs av gravemaskinen.
Norsk sjøfartsmuseum overtok ansvaret for undersøkelsene av vraket under ledelse av arkeologen Pål Nymoen. For å ikke forsinke prosjektet for lenge, ble det besluttet å hente opp vraket fra funnstedet. I november til desember ble restene tatt opp på en lekter i Drammenselva. Ifølge Nymoen vil det ble et omfattende og kostbart prosjekt å sette vraket på land der de ødelagte sidebordene og trerestene måtte impregneres og settes sammen som et puslespill. Drammen kommune hadde besluttet å fjerne vraket fremfor å bevare det på elvebunnen.
Skutevraket[rediger | rediger kilde]
Pål Nymoen under de innledende undersøkelsene kom fram til en foreløpige konklusjon om hva slags skipsvrak det var, en frakteskute på omkring 75 fot (25 meter) i lengde trolig fra 1700-tallet. En relativ stor klinkbygde skute med to master som kan ha seilt ut til flere land, ballasten besto av masse flintstein som er trolig fra Danmark eller Tyskland. Grovt eiketømmer hadde blitt brukt til å lage bunnstokker og spanter til skuten, derfor er det ikke sikkert om denne ble bygget i Norge.
Som et veldig grovt bygget fartøy var det brukt lenge som en frakteskute. Mye tyder på at skutevraket har hatt en last med tønnestaver til produksjon av tønner, meget viktig for sildefisket og transport av mat som væske. Bødtkerne i tønnefabrikasjonen ofte hadde deres bøkkerverksteder i de viktige skipningssteder på Norge. I november var hittil omkring hundre tønnestaver av eik funnet.
Skutevraket har vist seg å være interessant som et lokalt handelsfartøy fra 1700-tallet der gode beskrivelser på forskjellige skipstyper og båttyper er sjeldne i en viktig periode for den norske fartøyteknologiske utviklingen. I begynnelsen var fraktefartøyene fra sør- og øst-Norge drektige seilskuter betegnet som «lektere for seil», bygget etter nedarvede tommelfingerregler, øyemål og halvmodeller. Flere og flere skipsbyggere fra siste halvpart av 1700-tallet, hadde lært seg hvordan å «konstruere» skip etter teknisk tegning.
Dateringen av skutevraket er ennå ikke sikkert, men det er sendt materiale til dendrokronologisk undersøkelse.
Drammen som sjøfartsby[rediger | rediger kilde]
Drammen var en viktig sjøfartsby i sørøstlige Norge som havnen langs landets viktigste inn- og utfartsåre for tømmereksport fra innlandet i Drammenselva og utover i Drammensfjorden, men fram til 1811 var byen delt i to separate ladesteder, Bragernes og Strømsø på hver side av den brede elven.
I seilskutetiden var Drammenselva uregulert slik at det kom en meget sterk strøm ut i Drammensfjorden der et sund ved Svelvik hadde blitt dannet slik at den nesten var en demning. Den sterke Svelvikstrømmen som hatt en hastighet på opptil 4.5 m/s (9 knop) utover, hindret mindre fartøyer fra å komme inn i Drammensfjorden, bare store skuter med stor seilføring kunne forsere strømmen. Svelvik var det egentlige havnstedet for trelasttrafikken fra Drammensvassdraget der varene på de mindre skutene ble lastet over Svevik-morenen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leif Ryvarden, Oslofjorden- Ditt nærmeste paradis 2006 ISBN 82-7201-409-2
- Svein Molaug, Vår gamle kystkultur bind 1 1985 ISBN 82-09-10214-1
- Norsk Sjøfart Bind 1 1989 ISBN 82-09-10545-0