Skogskjegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skogskjegg
Nærbilde av blomstene.
Nærbilde av blomstene.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aruncus dioicus
(Walter) Fernald
Norsk(e) navn: skogskjegg
Hører til: Spiraeoideae,
rosefamilien,
Rosales
Habitat: fuktige, skyggefulle steder i skog
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika

Skogskjegg (Aruncus dioicus) er en høyvokst flerårig blomst i rosefamilien.

Den har en buskaktig vekst med mye grønne blader og får lange, skjeggaktige hvite blomsterstander på toppen. Planten kan bli veldig stor, opptil 2 meter høy og er mye dyrket som prydplante i norske hager. Arten regnes idag som en av de virkelig gammeldagse og klassiske staudene.

Skogskjegg er ofte brukt som solitærplante ute på plen, som frittstående hekk og langs skyggefulle husvegger eller som blikkfang på begge sider av inngangsdøren. Arten trives godt på skyggefulle vokseplasser og er derfor en verdifull prydplante, men den trives også i sol.

Skogskjegg

Skogskjegg er særbu. Det er hannblomstene som får de vakreste og mest iøynefallende blomsterstandene, men de tørkede frøstandene på hunnplantene brukes i ulike blomsterdekorasjoner. Skogskjegg har en tykk og vedaktig jordstengel og finnes i flere varianter. Skogsskjegg er nær slektning av spirea og mjødurt.

I Norge er Skogskjegg første gang nevnt i 1873, og man kjenner til at den ble dyrket i Gausdal i 1880-årene. Også flere steder nord til Kabelvåg ble den plantet etter 1880. I Stavanger vet man at arten ble dyrket i 1897, men i Agder-traktene ble den høyst sannsynligvis dyrket mye tidligere.

Skogskjegg blir veldig gammel og står ofte igjen i gamle hager. Den kan også forville seg med frø til veikanter, veiskråninger og annen kulturmark. I tillegg er den blitt mye brukt på kirkegårder og i gamle dager var den en av de klassiske bondehageplantene.

Skogskjegg har sin naturlige utbredelse i Europa, Asia og Nord-Amerika.