Skøytebaner i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne listen inneholder baner som har vært brukt til hurtigløp, og/eller har hatt stor betydning for skøytesporten generelt.

Nåværende baner[rediger | rediger kilde]

Per 2015 finnes det 23 skøytebaner i Oslo:[1]

Bane Beskrivelse
Bergbanen
Frogner stadion Åpnet 1914. Se egen artikkel.
Furuset kunstis
Gressbanen kunstis
Grünerhallen
Hestehaga
Holmlia idrettspark
Jordal Amfi
Jordal ungdomshall
Lambertseter idrettspark Benyttet til hurtigløp på skøyter 1969–86.
Løren ishall
Manglerud ishall
Mortensrud idrettspark
Nordre Åsen idrettspark
Prinsdal idrettspark
Rustad idrettspark
Røa idrettspark
Spikersuppa
Tonsenhagen skoleidrettsplass
Ullern kunstis
Valle Hovin stadion Norges første 400-meters kunstfrosne bane, åpnet høsten 1966. Påtenkt som Norges «nasjonalanlegg», men har bare arrangert noen få internasjonale mesterskap – i de fleste tilfeller som reservearena for Bislett.
Voldsløkka kunstis
Årvoll idrettspark

Tidligere baner[rediger | rediger kilde]

Bislett stadion eller idrettsplass[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel.

Dælenengen (Dælenenga) idrettsplass[rediger | rediger kilde]

Benyttet til skøyteløp 1917–29; fra 1924 mest av Arbeidernes Idrettsforbund.

Gamle Frogner stadion[rediger | rediger kilde]

I bruk 1901–13. Lå omtrent der dagens tennisbaner ligger, parallelt med nåv. gate. Ca. 500 m omkrets. Oscar Mathisens 17.22,6 ble satt her.

Frognerkilen[rediger | rediger kilde]

Fjordisen benyttet som skøytebane fra 1880-tallet til 1900. «Matchen» mellom Axel Paulsen og Renke van der Zee (1885), Verdensmesterskapet 1900.

Grefsen stadion[rediger | rediger kilde]

Grorud idrettsplass[rediger | rediger kilde]

333 1/3 m. Benyttet til hurtigløp på skøyter 1933–58.

Hauketo (Prinsdalsbanen)[rediger | rediger kilde]

Skøyteløp i etterkrigstiden.

Jordal idrettsplass[rediger | rediger kilde]

Skøytebane 1930–77. Tribuneanlegg 1937.

Klosterengen (Klosterenga)[rediger | rediger kilde]

Leke/idrettsplass i Gamlebyen mellom fengselet og Galgeberg (nå beskåret av Klosterenga skulpturpark). Det er trolig denne banen det refereres til med «Oslo», «Schweigaards Gade» og muligens «Rytteragers Bane» i resultater fra perioden 1888–1905. Ukjent baneform/omkrets.

Majorstubanen (Cycle-Foreningens Bane)[rediger | rediger kilde]

Benyttet til skøyteløp på 1880- og 90-tallet; blant annet til noen av de første Landsløb (NM). Stedet er siden 1898 en del av sporområdet for Majorstuen stasjon.

«Nordishavet»[rediger | rediger kilde]

Kunstig anlagt isdam øverst i Iladalen. Benyttet til skøyteløp på 1890-tallet.

Nordstrand idrettsplass («Niffen»)[rediger | rediger kilde]

Benyttet til skøyteløp på 1950- og 60-tallet.

Pibervigen (Pipervika, «Under Agershus»)[rediger | rediger kilde]

Fjordisen benyttet til skøytesport av Christiania-borgerne på 1860-tallet. Ingen registrerte løp. Norges første kjente skøyteløp gikk på fjordisen mellom Frognerkilen og Hovedøya/Vippetangen, vinteren 1863.

Sogn (Norges idrettshøgskole)[rediger | rediger kilde]

Høyskolens bane ble benyttet til skøyteløp på 1970-tallet. Påtenkt som Norges første kunstfrosne 400-metersbane, men Valle-Hovin ble valgt.
Det nærliggende Sognsvann er blitt brukt til turløp på skøyter.

Tryvand (Tryvann) stadion[rediger | rediger kilde]

Tryvann stadion, 2.1.1935

1934–66. Planlagt som «rekordbane» (520 moh.) og turistattraksjon i samarbeid mellom NSF, Oslo og Aker kommuner, Holmenkollbanen og hotell- og restraurantnæringen, men planene ble aldri gjennomført. Fungerer som parkeringsplass etter byggingen av Tryvannstårnet (se Tryvannshøgda).
Øvresetertjern, mellom Tryvann stadion og Frognerseteren, ble tidligere benyttet til trening.

Ullevaal Stadion[rediger | rediger kilde]

Vurdert som hovedarena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952.[2]

Vippetangen[rediger | rediger kilde]

Skøyteløp på fjordisen utenfor Vippetangen på 1880- og 90-tallet. Flere av Axel Paulsens rekordløp gikk her. Også åsted for noen av de første Landsløb (NM).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skøytebaner». Oslo kommune. Besøkt 15. juli 2015. 
  2. ^ Oslo Org.kom 6. olympiske vinterleker, 1952, sidene 122–139 : Nyhetstjenesten : Forholdet til pressen – pressens holdning, sidene 137–138

Litteratur[rediger | rediger kilde]