Skøytebaner i Oslo
Denne listen inneholder baner som har vært brukt til hurtigløp, og/eller har hatt stor betydning for skøytesporten generelt.
Nåværende baner[rediger | rediger kilde]
Per 2015 finnes det 23 skøytebaner i Oslo:[1]
| Bane | Beskrivelse |
|---|---|
| Bergbanen | |
| Frogner stadion | Åpnet 1914. Se egen artikkel. |
| Furuset kunstis | |
| Gressbanen kunstis | |
| Grünerhallen | |
| Hestehaga | |
| Holmlia idrettspark | |
| Jordal Amfi | |
| Jordal ungdomshall | |
| Lambertseter idrettspark | Benyttet til hurtigløp på skøyter 1969–86. |
| Løren ishall | |
| Manglerud ishall | |
| Mortensrud idrettspark | |
| Nordre Åsen idrettspark | |
| Prinsdal idrettspark | |
| Rustad idrettspark | |
| Røa idrettspark | |
| Spikersuppa | |
| Tonsenhagen skoleidrettsplass | |
| Ullern kunstis | |
| Valle Hovin stadion | Norges første 400-meters kunstfrosne bane, åpnet høsten 1966. Påtenkt som Norges «nasjonalanlegg», men har bare arrangert noen få internasjonale mesterskap – i de fleste tilfeller som reservearena for Bislett. |
| Voldsløkka kunstis | |
| Årvoll idrettspark |
Tidligere baner[rediger | rediger kilde]
Bislett stadion eller idrettsplass[rediger | rediger kilde]
Se egen artikkel.
Dælenengen (Dælenenga) idrettsplass[rediger | rediger kilde]
Benyttet til skøyteløp 1917–29; fra 1924 mest av Arbeidernes Idrettsforbund.
Gamle Frogner stadion[rediger | rediger kilde]
I bruk 1901–13. Lå omtrent der dagens tennisbaner ligger, parallelt med nåv. gate. Ca. 500 m omkrets. Oscar Mathisens 17.22,6 ble satt her.
Frognerkilen[rediger | rediger kilde]
Fjordisen benyttet som skøytebane fra 1880-tallet til 1900. «Matchen» mellom Axel Paulsen og Renke van der Zee (1885), Verdensmesterskapet 1900.
Grefsen stadion[rediger | rediger kilde]
Grorud idrettsplass[rediger | rediger kilde]
333 1/3 m. Benyttet til hurtigløp på skøyter 1933–58.
Hauketo (Prinsdalsbanen)[rediger | rediger kilde]
Skøyteløp i etterkrigstiden.
Jordal idrettsplass[rediger | rediger kilde]
Skøytebane 1930–77. Tribuneanlegg 1937.
Klosterengen (Klosterenga)[rediger | rediger kilde]
Leke/idrettsplass i Gamlebyen mellom fengselet og Galgeberg (nå beskåret av Klosterenga skulpturpark). Det er trolig denne banen det refereres til med «Oslo», «Schweigaards Gade» og muligens «Rytteragers Bane» i resultater fra perioden 1888–1905. Ukjent baneform/omkrets.
Majorstubanen (Cycle-Foreningens Bane)[rediger | rediger kilde]
Benyttet til skøyteløp på 1880- og 90-tallet; blant annet til noen av de første Landsløb (NM). Stedet er siden 1898 en del av sporområdet for Majorstuen stasjon.
«Nordishavet»[rediger | rediger kilde]
Kunstig anlagt isdam øverst i Iladalen. Benyttet til skøyteløp på 1890-tallet.
Nordstrand idrettsplass («Niffen»)[rediger | rediger kilde]
Benyttet til skøyteløp på 1950- og 60-tallet.
Pibervigen (Pipervika, «Under Agershus»)[rediger | rediger kilde]
Fjordisen benyttet til skøytesport av Christiania-borgerne på 1860-tallet. Ingen registrerte løp. Norges første kjente skøyteløp gikk på fjordisen mellom Frognerkilen og Hovedøya/Vippetangen, vinteren 1863.
Sogn (Norges idrettshøgskole)[rediger | rediger kilde]
Høyskolens bane ble benyttet til skøyteløp på 1970-tallet. Påtenkt som Norges første kunstfrosne 400-metersbane, men Valle-Hovin ble valgt.
Det nærliggende Sognsvann er blitt brukt til turløp på skøyter.
Tryvand (Tryvann) stadion[rediger | rediger kilde]
1934–66. Planlagt som «rekordbane» (520 moh.) og turistattraksjon i samarbeid mellom NSF, Oslo og Aker kommuner, Holmenkollbanen og hotell- og restraurantnæringen, men planene ble aldri gjennomført. Fungerer som parkeringsplass etter byggingen av Tryvannstårnet (se Tryvannshøgda).
Øvresetertjern, mellom Tryvann stadion og Frognerseteren, ble tidligere benyttet til trening.
Ullevaal Stadion[rediger | rediger kilde]
Vurdert som hovedarena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952.[2]
Vippetangen[rediger | rediger kilde]
Skøyteløp på fjordisen utenfor Vippetangen på 1880- og 90-tallet. Flere av Axel Paulsens rekordløp gikk her. Også åsted for noen av de første Landsløb (NM).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Skøytebaner». Oslo kommune. Besøkt 15. juli 2015.
- ^ Oslo Org.kom 6. olympiske vinterleker, 1952, sidene 122–139 : Nyhetstjenesten : Forholdet til pressen – pressens holdning, sidene 137–138
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «VI olympiske vinterleker – Oslo 1952» (PDF). Organisasjonskomitéen for de VI olympiske vinterleker. 1952. s. 364 .pdf-sider. Besøkt 21. juni 2013.